søndag 7. februar 2010

GULROTKAKE. DET ER GODT DET.
















Lyst på kake? Gulrotkake er knallgodt. Her er oppskriften:

3 dl revne gulrøtter
3 egg
1 dl sukker
3 dl hvetemel
1 1/2 dl rapsolje eller smelta smør
1 ts bakepulver

1 dl rosiner og 1 dl hakkede mandler, nøtter eller solsikkefrø, hvis du vil. Men dette er ikke nødvendig, sjekk mitt variasjonsforslag under.

Sett ovnen på 200 grader. Smør ei rund kakeform. Ha alt i en bolle og kjør med mikser'n et lite minutt til alt er godt blandet. Oppskriften sier pisk egg og sukker til eggedosis først, men det gidder ikke jeg. Her går alt i bollen samtidig.

Stek på rist nederst i ovnen i 30-40 minutter. Prøvestikk med fyrstikk eller tannpirker for å sjekke at den er ferdigstekt.


















Det deilige med denne kaka er at det går lynkjapt å lage den når du bare har revet gulrøttene. Så er det meg da, med min hang til variasjon:

I høst kjøpte jeg økoappelsiner og tørka appelsinskall. Nå hadde det stått på glass så lenge at det måtte i bruk: Jeg bløtla en passe mengde skall, finhakka og hadde i røra.

Dessuten er jeg glad i yoghurt og mener det gjør noe helt spesielt med kake. Så jeg hadde i to rikelige spiseskjeer naturell yoghurt og ei lita ts natron. Natron er viktig for å redusere syra i deigen.

Da kaka kom ut av ovnen, smeltet jeg ei halv plate hvit kokesjokolade og helte i striper over. Og så rev jeg 70 prosent intens mørk sjokolade oppå, og siden kaka enda var varm, smelta det fint inn i mønster på toppen.

Her er det bare et touch of class - ikke glasur i tjukke lag som dreper den gode kakesmaken.

Men den saftige gulrotkaka, appelsinsmak og sjokolade sammen: Jeg garanterer suksess.

GRØNN OG RØD LASAGNE. HALVPARTEN AV HVER

Sist helg lagde vi en rød/grønn lasagne med spinat og den ble kjempegod. Ei stor langpanne fyller jeg på denne måten:


Olje i bunnen. Ett lag med lasagneplater - i mi form går det akkurat åtte stykker pr lag. Jeg prøvde med fersk, skylt og passelig oppklipt spinat som jeg danderte utover og helte varm hvit saus over. Grønn pesto og en runde med pepperkverna over. Nytt lag med lasagneplater - same procedure.

Toppet med rikelig revet ost og parmesan. Spinat er sunt og jernrikt, og når den blir maskert i  lasagneforma er den lettere å få i den yngre garde som ofte syns spinatsuppe blir litt heftig. Suppe har i hvert fall aldri slått til med suksess her hjemme.

I andre halvdel av formen lagde jeg en mer tradisjonell variant med godt krydret tomatsaus med litt grønnsaker i (purre, hvitløk, finhakket squash, mener jeg det var, - litt chillipepper, kanskje).

Også her legger jeg tomatsausen i bunnen og fyller på med hvit saus over, smaker til med parmesan og legger nytt lag med lasagneplater.

I denne formen var det bare to sjikt med pastaplater og mye fyll.  Steker i ca 200 grader i minst 20-30 minutter til osten i overflata er smeltet og har fått fin farge. Sjekk tilstanden med en gaffel.

Erfaringsmessig er det lurt å la lasagnen 'sette seg litt' når den kommer ut av ovnen før du skjærer i den.

Hvor 'sausete' jeg lager den, avhenger helt av dagsformen. Får den stå litt, fester den seg bedre, men spist blir den uansett.

Det jeg var spent på, var hvordan den ferske spinaten likte seg i lasagnen, men den besto testen så definitivt. Særlig med et tilsmak av grønn pesto som jeg er veldig svak for. Bruker du frossen vare er det viktig å presse vannet godt ut av spinaten.

Den eneste ulempen med lasagne er flere gryter og mye koking, så det er så definitivt en rett for helga - og ikke noe å kaste seg over etter en lang arbeidsdag. Men kjempegodt. Kan med fordel spises kald neste morra. Hvis det er noe igjen.

Det hører til historien at gammelkatta syns den røde sausen var prima og forsynte seg rikelig av restene. Sjekk ut de bildene her.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...