Jeg spiser grønne grønnsaker, egg og laks, jeg trives med at det vises på vekta.
Selv om jeg før har hatt en vegetarblogg, har jeg nå snudd mot det å gå ned i vekt og metodene for å nå dit. Å bli nede når man har nådd målet, har jeg enda ikke knekt koden for. Sukk.
Men jeg liker Atkins filosofi fordi hans metode gir kjapt resultat hvis man er konsekvent på lavkarbo, og jeg vet at dette push'er vann ut av kroppen i den første fasen. Så det er ikke reell vektnedgang, men det er en deilig følelse. Jeg prøver å lese mer om det hormonelle bak vektoppgang, sult og fedmeepidemi i Vesten. Det er interessant.
Hvorfor blir mange av oss så store? Hva er det som gjør at vi øker og øker i vekt - og at vi ikke klarer å kontrollere det? Jeg tror det handler om maten vi spiser - og om stress. Men det handler også om hormoner og kjemi. Det liker jeg å grave i.
Ved å spise lite karbohydrater som ris, rotgrønnsaker, mel, brød og pasta, kan kroppen gå inn i en anneledes fettforbrenning, ketose. Det fører til at kroppen skiller ut en del vann fra vevet og at fett forbrennes i fravær av karbohydrater. Dette er det skrevet mye om. Mer om ketose finner du i denne lenken.
Men jeg prøver nå å lese meg klok, finne ut mer om metthets-hormonet leptin og hvorfor man mener at folk kan bli leptin-resistente. Her er en anna artikkel om leptin, lang og vanskelig - men interessant.
Det kommer mer. I mens skal jeg kjøpe kryddersild og begynne å tenke på å få i meg mer av den fete silda som passer så godt når det nærmer seg jul. Bildet er henta hos Wikipedia og forestiller leptin, og det er nå et fint bilde, i hvert fall.
