Interessert i kjemi som jeg er, tar jeg med litt om stoffet semaglutid, klppet fra nettet.
Semaglutid er et legemiddel av typen GLP-1-analog. Det brukes i hovedsak i behandling av diabetes type 2, men brukes også i behandling av fedme og overvekt. Det reduserer blodsukker, øker metthetsfølelse og reduserer sultfølelse.
Semaglutid virker ved å binde seg til GLP-1-reseptorer i bukspyttkjertelen og i hjernen. I bukspyttkjertelen stimulerer semaglutid frigjøringen av insulin, mens det reduserer frigjøring av glukagon. Insulin stimulerer ulike celler i kroppen til å ta opp sukker fra blodet. Glukagon øker blodsukkeret.
Semaglutid vil med
andre ord gi lavere blodsukker.
I hjernen bidrar semaglutid til metthetsfølelse og redusert
sultfølelse, slik at det blir lettere å spise mindre.
GLP-1 er et hormon som normalt produseres i ulike deler av tarmen. Sammen med andre hormoner som insulinotropt peptid (GIP) regulerer det blodsukkeret. Når man spiser, frigjøres GLP-1 til blodet og dette stimulerer utskillelsen av insulin fra bukspyttkjertelen.
GLP-1 og GLP-1-analoger stimulerer også flere områder av hjernen som er involvert i appetittregulering. Stoffene øker metthetsfølelsen og redusere sulten, slik at det blir lettere å spise mindre.
Jeg skal lese meg mer opp på forholdet mellom disse virkningsmekanismene og dette som er sult- og metthetshormonene grehlin og leptin. Men ikke akkurat nå.
