VEKTNEDGANG MED EGNE ORD

Ja, jeg går ned i vekt. Snart åtte kilo ned, og snart bare 70 på vekta. Men det stopper opp nå. For å slanke seg med Wegovy er ingen dans på roser. Det er fantastisk å bli kvitt vekt med hjelp av kjemisk støtte slik at kroppen ikke motarbeider meg hele tida. Selv om det koster flesk. No pun intended. Men jeg må passe på inntaket hele tida. En uvøren dag som i går, med påskens lammelår og uinnskrenka inntak av eplekake med vaniljesaus fører til et kilos oppgang på vekta, i løpet av et døgn.

Jeg trener litt nå, balanse og går på tredemølle. Det fører til mer verk i ryggen og stølhet, joda. Og litt mer muskelmasse i leggene og lårene enn før. Men jeg tenker også mye mer på hvorfor jeg spiser. Jeg vet, jeg vet, jeg vet at jeg spiser for å stoppe sult, men også fordi det er godt å spise, det er kos, det er trøst og jeg gjør det for å belønne meg selv. Jeg syns liksom jeg fortjener å spise godt, og jeg gjør det. Mye mer og mye oftere enn jeg egentlig trenger.

Jeg stopper ikke før jeg er mer-enn-mett når jeg spiser god mat. Ikke før. Jeg vet dette, men gjør ikke noe med det. Så her må det jobbes mer med den mentale biten av vektnedgang. Jeg har også en svakhet for prosessert mat, som har kommet i fokus i det siste - og med rette. Jeg er svak for både bagetter, brødmat, pasta, potetstappe og pølser, selv om jeg vet alt om at dette ikke er så bra mat. Jada.

Hadde jeg bare spist det jeg vet er sunt og bra, masse grønnsaker, litt fisk og kjøtt om ikke er bearbeida, sunn frukt og syrnede meieriprodukter, hadde jeg vært på god vei. Jeg prøver. Men reiser og opphold i byen og utafor eget kjøkken trekker i feil retning. Og er fine unnskyldninger for ikke å være konsekvent. Det blir nok en evig kamp, dette. 

Men jeg ser lyst på det, nå som sola er kommet tilbake her nord. Jeg vil ned i BMI under 25, mer enn noe anna her i verden. Og jeg er på god veg. Men den eplekaka jeg bakte i går var utrolig god da, lagd på vaniljesaus og smør, uten egg - og med store mengder epler, kanel og sukker på toppen. Vil jo aldri slutte helt med sånne nytelser, da! Nei. Men videre ned skal jeg. Og bli der. Amen. 

Her er fra en tidligere vektnedgang med keto-diett som fungerte. Og se hvor fornøyd jeg var, da!

MER OM SEMAGLUTID

Interessert i kjemi som jeg er, tar jeg med litt om stoffet semaglutid, klppet fra nettet.

Semaglutid er et legemiddel av typen GLP-1-analog. Det brukes i hovedsak i behandling av diabetes type 2, men brukes også i behandling av fedme og overvekt. Det reduserer blodsukker, øker metthetsfølelse og reduserer sultfølelse.

Semaglutid virker ved å binde seg til GLP-1-reseptorer i bukspyttkjertelen og i hjernen. I bukspyttkjertelen stimulerer semaglutid frigjøringen av insulin, mens det reduserer frigjøring av glukagon. Insulin stimulerer ulike celler i kroppen til å ta opp sukker fra blodet. Glukagon øker blodsukkeret. 

Semaglutid vil med andre ord gi lavere blodsukker.

I hjernen bidrar semaglutid til metthetsfølelse og redusert sultfølelse, slik at det blir lettere å spise mindre.

GLP-1 er et hormon som normalt produseres i ulike deler av tarmen. Sammen med andre hormoner som insulinotropt peptid (GIP) regulerer det blodsukkeret. Når man spiser, frigjøres GLP-1 til blodet og dette stimulerer utskillelsen av insulin fra bukspyttkjertelen.

GLP-1 og GLP-1-analoger stimulerer også flere områder av hjernen som er involvert i appetittregulering. Stoffene øker metthetsfølelsen og redusere sulten, slik at det blir lettere å spise mindre.

Jeg skal lese meg mer opp på forholdet mellom disse virkningsmekanismene og dette som er sult- og metthetshormonene grehlin og leptin. Men ikke akkurat nå.