Jeg er egentlig ved målet. En BMI på under 25. Dette betyr vel egentlig at jeg hviler på mine laurbær selv om jeg ikke burde. Det er stillstand på vekta på 65 kilo og noen hundre gram, hver eneste uke. Har touch'et ned på 64,9, men det varer aldri. Og jeg har begynt å trene. Jeg skriver dette her, for seinere dokumentasjon - året jeg fylte 70 var for vektnedgang, året som kommer er for å trene meg smertefri.
Jeg skal trene seks eller sju dager i uka fram til jul, har jeg bestemt. Jeg er støl her jeg sitter, har gått to ganger 20 minutter på tråmaskin, brukt beinpresse og manualer for armene, syklet 5 minutter før jeg ble lei, men det blir bare om lag 8000 skritt på iphone-måleren, (sukk) men med en max-puls på 120 eller litt mer. Det er jo bra.
På matsiden gjøre jeg akkurat som jeg vil. Faster ikke, spiser og drikker når og hva jeg vil. Mer enn jeg egentlig må. Mer en sulten tilsier. Snoker is og kjeks i skapene. Det er derfor jeg er stand-by. Jeg har gått ned jevnt fra jula 2023 - og det ER helt fantastisk. Og jeg vil heller være tynn og sprek enn fet og doven. Så her må det videre innsats til. Men jeg må lære meg å være fornøyd med meg selv, det er viktig. Selv om jeg ikke skal forbli her, men gå mer ned. Jeg jobber med saken. Med hjelp av Wegovy.
