lørdag 3. november 2012

SUPRE EPLER

Spiser supergod frokost, oppvarmet etter fredagskveldens eple-utskeielser. Smeltet en god porsjon brunt sukker i stekepanna og rørte inn to gode never havregryn. Lot alt bli fint og brunt.

Skar opp fire epler og la i ildfast form, strødde havregrynblandinga rundt og over og lot det stå i varm ovn til eplene var blitt myke. Litt vann i bunnen av forma før du setter alt inn i 200 grader, skader ingen. I dag strødde jeg litt ekstra havregryn over før jeg varma opp igjen. Havre har kjempesunn fiber og er en super matvare. Og "an apple a day keeps the doctor away". Det vet jo alle. 

Spises med gresk yoghurt. Knallstart på dagen!

torsdag 1. november 2012

RØD BETER. BLÅ OST


En ny favoritt har funnet veien til mitt hus, en hverdagspizzavariant med rødbeter og blåost. Jeg fant oppskriften i en av våre dagsaviser som trolig er mer opptatt av sex, mat og vin enn av det som foregår i verden. 

Men måtte prøve: Helt fantastisk for oss som liker blåskimmelost og er gått litt lei av de mer tradisjonelle pizzasmakene. Jeg bruker tortillas ferdigkjøpt i butikken, grov type med hvitløksmak. Smører med light Philadephia cream cheese (prøvde også en gang med gresk yoghurt og det funka utmerket). Så la jeg rikelig med rødbetskiver fra glass over - de flinkeste av dere koker selvfølgelig rødbeter selv og konserverer, det har jeg ikke funnet tid og anledning til. 

Over og mellom rødbetskivene legger du tynne skiver av blåskimmelost, noen av disse ostene er mer kremete, jeg liker de skarpeste og fastere som ligger mer opp mot fransk Rochefort eller norsk Normanna. Men her er det bare å prøve seg fram. Jeg krydrer med grønn krydderblanding av timian, basilikum og oregano, men det trengs ikke. Rosmarin er også godt. 

Siden rødbetene får denne retten til å se litt brutal ut på fatet for oss litt mer sarte sjeler, legger jeg ruccolasalat over og topper med noen striper Balsamico creme før servering. Og dette er bare så godt! De søte rødbetene og den skarpe blåosten er en super kombinasjon. Og så går det fort i 200 graders varme til osten smelter og bobler i varmen, noe som kan være viktig når man kommer sulten hjem og lengter etter noe riktig digg å spise. Det gjør jeg ofte.

torsdag 18. oktober 2012

OM OMEGA. OG VETTUG BRUK AV OLJE

Jeg har høyt kolesterol og hater i grunnen dette faktum, fordi jeg alltid har trodd jeg var så sunn. Men jeg har altså levd på oljer i kostholdet i minst 20 år, og jeg trodde dette var en bra greie - ikke margarin til steiking - og slettes ikke smør. Tidligere brukte jeg mye soyaolje - men i de seinere årene har bare kaldpresset olivenolje og rapsolje fått passere. Nå skjønner jeg at heller ikke dette som jeg trodde var sunt, egentlig var det. Det er balansen mellom omega-6 og omega-3 som er forskjøvet og som gir ubalanse i kroppen. Skummel ubalanse. Les mer her.

Man kan fort bli deprimert.

Jeg skal så definitivt ikke bli en teoretisk kostholdsblogger, men jeg må dele enda ei lenke om omega-3 og omega-6 med dere. Her er en lang, detaljert og veldig biokjemisk artikkel, men likevel -  

Er det faktisk sånn at vi slett ikke skulle hatt så mye umettet fett - og problematisk transfett - og at vi får det uten å vite det, gjennom dagligvarene vi kjøper? Er det sånn at disse oljene faktisk gjør oss syke? Dette er virkelig informasjon til ettertanke. Les mer, her. Jeg kjenner at det uroer meg. Jeg gjør det.

søndag 26. august 2012

VIKTIG OM FETT OG KOLESTEROL


Jeg har fått alvorlige meldinger om helsa. Klipper derfor inn denne artikkelen jeg fant om kolesterol. Greit å ha til seinere, og som påminning. 

"Mange sliter med for høy kolesterol, kanskje uten å vite om det selv engang. Noen har så høy kolesterol at de må bruke medisiner, men for mange kan det være nok å gjøre noen endringer i kostholdet. Et sunt kosthold kan i tillegg til å påvirke fettstoffene i blodet, også virke gunstig inn på blodtrykk, blodsukker og vekt.

Flere typer kolesterol
Hvis du har vært hos legen og fått vite at du har en for høy kolesterol, ligger den antakelig et sted over 6 mmol/l. Verdier under 5 regnes for ideelt, men går det over 6 og 7, er kolesterolet høyere enn det bør være. Det er likevel viktig å være klar over at ikke bare mengden kolesterol du har i blodet, men også typen har noe å si for hvilken helseeffekt dette har.

Det gode og det dårlige kolesterolet
Som du sikkert vet finnes det både et ”godt” og et ”dårlig” kolesterol. Det gode kolesterolet kalles HDL, og er viktig fordi det blant annet er med på å frakte ugunstige fettstoffer bort fra blodårene. Det ”dårlige” kolesterolet kalles LDL, og er ugunstig fordi det lett kan feste seg i blodårene og øke risikoen for hjerte-karsykdom.

I tillegg har vi en tredje type fettstoff i blodet og i kroppens celler som kalles triglyserider (TG). Et høyt nivå av triglyserider i blodet er også uheldig. Det er særlig fett- og sukkerrik mat, alkohol, insulinresistens og overvekt som øker nivået av triglyserider i blodet.

Kroppens kolesterolproduksjon
Kolesterol er et fettliknende stoff som vi ikke kan være foruten. Kolesterol brukes blant annet til oppbygging av cellevegger og til dannelsen av vitamin D, kjønnshormoner og gallesyrer. Kroppen vår produserer kolesterol selv, slik at det er ikke nødvendig med ytterligere tilførsel fra mat. Kolesterol har som oppgave å frakte fettstoffer gjennom blodet til alle kroppens celler. Derfor er det slik at jo mer mettet fett vi spiser, desto mer uheldig kolesterol produseres i kroppen vår slik at fettet skal bli fraktet rundt.

Noen mennesker har en arvelig form for høy kolesterol som kalles for familiær hyperkolesterolemi (FH). Dette er en genetisk defekt som innebærer at leveren har nedsatt evne til å ta opp kolesterol fra blodbanen. Dette fører til at kolesterolet i blodet øker, noe som gir økt risiko for hjerte- karsykdom.

Lavere kolesterol med riktig kost
Hvor mye kolesterol som produseres i kroppen, avhenger både av arvelige og kostholdsmessige faktorer. Mange som har høyt kolesterol vil kunne redusere kolesterolnivået betydelig ved hjelp av en kostomlegging. Du kan oppnå 10 - 30 % senkning av kolesterolet og opptil 90 % reduksjon av triglyseridene ved å følge et hjertevennlig kosthold.

Et sunt kosthold vil ikke bare kunne påvirke fettstoffene i blodet i riktig retning, men vil også virke gunstig inn på vekt, blodtrykk, blodsukker og andre faktorer som kan være med på å øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. I tillegg til å ha et hjertevennlig kosthold, bør du også trene jevnlig. Fysisk aktivitet reduserer nemlig risikoen for hjerte- og karsykdom, blant annet ved å øke det gode kolesterolet.

Et hjertevennlig kosthold, innebærer følgende:
Spis mindre mettet fett og transfett
Bytt ut en del av det mettete fettet med umettet fett
Spis mer frukt, grønnsaker og fiberrike matvarer
Hvis du har høye T, bør du kutte ned på inntak av sukker og alkohol
Har du familiær hyperkolesterolemi, bør du i tillegg begrense inntaket av kolesterolrik mat til 2 egg per uke og lever og innmat maks 1 gang per mnd.
 Mindre mettet fett og transfett

Siden alt mettet fett du får i deg vil føre til at kroppen din lager mer kolesterol, er det viktig at du reduserer inntaket av denne typen fett. Mettet fett er det du finner i kjøtt og meieriprodukter, samt fra kokos og palmeolje.

Det er ikke alltid så lett å vite hva slags mat som bidrar med mye mettet fett, fordi det ofte ligger skjult i matvarer som kaker, kjeks, snacks og annen ferdigmat som pizza, pølser og lignende. Den enkleste måten å unngå mettet fett på, er å velge rene produkter av kjøtt fremfor farse- og kjøttdeigsprodukter, og magre fremfor fete meieriprodukter. I tillegg bør du være litt bevisst på hva slags mat som kan inneholde mye palmeolje.

Siden transfett er minst like skadelig som mettet fett, bør du begrense inntaket av matvarer som inneholder transfett. Matvarer der det står ”hydrogenert fett” eller ”delvis herdet fett” eller ”delvis herdet olje” i varedeklarasjonen, inneholder transfett. Heldigvis er det mindre transfett i norske matvarer enn det var tidligere, men fremdeles finnes det transfett i en del kjeks og ferdigkaker.


Slik får du i deg mindre mettet fett:

        Vita margarin fremfor smør
        Kesam fremfor rømme
        Cottage cheese fremfor smøreost
        Gulost med 17% fett fremfor 37% fett
        Skinke og kalkunpålegg fremfor servelat og salami
        Mager leverpostei fremfor andre typer leverpostei
        Skummet melk eller ekstra lett melk fremfor H-melk
        Lettyoghurt fremfor andre typer yoghurt
        Karbonadedeig fremfor kjøttdeig
        Rent kjøtt fremfor farseprodukter (pølser, kjøttkaker, kjøttdeig)
        Nøtter fremfor potetgull
        Oliven og avokado fremfor fetaost til salaten
        Bytt ut mettet fett med umettet

Det er viktig å huske at alt fett ikke er usunt, selv om du har høy kolesterol og selv om du kanskje også vil ned i vekt. I motsetning til mettet fett, vil umettet fett ha en gunstig virkning på fettstoffene i blodet ditt ved å øke den gode kolesterolen, umettet fett som du finner i oljer (kaldpresset raps- eller olivenolje), nøtter, avokado, oliven og ikke minst fet fisk.

Kanskje du ikke visste det, men majones og majonespålegg er laget av olje, og er derfor slett ikke så usunt som mange tror. Men, ikke glem at mettet og umettet fett inneholder like mye kalorier. Så selv om nøtter er sunt, så gjelder det altså å begrense inntaket nå som du skal ned i vekt.

Fiskefett (omega-3) kan redusere mengden triglyserider i blodet og har dessuten en positiv effekt på blodets sammensetning og på blodåreveggen. Fisk, særlig fet fisk bør derfor være en del av hverdagskosten, både som pålegg og til middag. I tillegg bør du ta tran eller omega-3 kapsler som er særlig rik på de gunstige omega-3 fettsyrene.

Fisk og tran inneholder omega-3 fettsyrene EPA og DHA, som gir de gunstigste effektene på hjertet og blodkarene. Studier har også vist at EPA og DHA reduserer risikoen for hjerte- karsykdom, som betyr at de nok kanskje har en direkte effekt på hjertet og blodkarene ved at de ”smører” blodårene. Disse fettsyrene kan også stabilisere hjertets rytme og har en mild blodtrykksenkende effekt.

Mer frukt, grønt og fiberrik mat
Frukt, bær og grønnsaker, er vår beste kilde til antioksidanter, og antioksidanter har vist seg å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Frukt og grønt inneholder også en del fiber. Fiber er viktig for å stabilisere blodsukkeret og stimulere fordøyelsen, og noen fibertyper virker også svakt kolesterolsenkende.

Denne typen fiber finner du blant annet i havre og belgfrukter.
Frukt, grønt, belgfrukter og helkornprodukter inneholder ikke bare mye fiber og antioksidanter, men er i tillegg fattige på fett og kalorier. Disse matvarene bør derfor ha en stor plass i kostholdet ditt."

Skrevet av Cathrine Borchsenius, Klinisk ernæringsfysiolog, funnet på nettet.

mandag 2. juli 2012

BØNNESUPPE

1/2 liter vann
1 vegetarisk buljongterning
1 finhakket hvitløk
1-2 never spinat eller mer
1/2 purreløk i tynne skiver
2-3 gulrøtter i tynne skiver
2-3 finhakkede ferske tomater
1 pk eller boks store hvite bønner


Kok opp vann og buljongterning, tilsett gulrøttene og la koke opp igjen. Ha i spinat, hvitløk og purreløk og la det hele surre til gulerøttene er myke, bare 2-3 minutter. Skjær tomaten fint opp i biter, skyll de hvite bønnene med kaldt vann. Ha i tomater og bønner og la det hele koke fort opp igjen. Kvern over god pepper. Smak gjerne til med litt soyasaus og ha i litt mer vann hvis du vil ha mer kraft i suppa. 


Kan bruke andre grønnsaker også, f eks kålrot i biter, paprika eller vanlig finhakket løk.

torsdag 17. mai 2012

FRUKTIG FESTDAG

Jordbær i store mengder, hjemmelaget grønnsakssuppe, ferske horn, nylaget 17.mai kake, masse fristende på kjøkkenbordet hele dagen. Sånn skal det være!

søndag 6. mai 2012

SE OPP FOR PALMEOLJEN

Bare en påminnelse: Det lurer ulver bak hvert hjørne. Jeg glemmer stadig dette med palmeoljen og at den er der, uten at du vet det eller husker på det. Her er en link til en interessant artikkel. Det er ikke sikkert det er oppgitt hvilken vegetabilsk olje det er i maten du spiser. Palmeoljen er billig og dårlig for helsa vår. Sånn er nå det, dessverre.

lørdag 5. mai 2012

FEM OM DAGEN?

Spiser du fem frukt og grønt pr dag? Det er fortsatt ikke noe dårlig råd! Om vinteren er jeg ikke så flink, men nå som maisola velter seg ned over snøen her nord, kjenner jeg at det kribler. Jeg spiser agurk på skiva, og grønnsaker til all middagsmat, men ofte er grønnsakene i selve gryta eller sausen, og ikke rå. Innrømmelse. Men det er både selleristang og tomat og purreløk og hvitløk og gulrøtter i grønnsaksskuffa mi, hele tida!

Jeg sjekker status akkurat nå: Her er også et stort stykke fersk ingefær, ei stor persillerot, appelsin, sitron, lime og en avocado. I skapet er det hermetiske kikerter, linser og mais på boks, så en vegetarmiddag er ikke umulig. Har du talt opp i ditt kjøleskap og sjekket grønnsaksstatus? Det beste er kanskje den ferske korianderen min, grønn og fristende - så kanskje blir det en indisk linsecurry til middag i dag?

Ikke alle klarer å spise fem om dagen, leser jeg på nett. Det er ikke så bra, for frukt og grønt er sunt og fullt opp av vitaminer! Les mer om saken her.


søndag 8. april 2012

SALAT FRA MIDT-ØSTEN PÅ MENYEN


Jeg er tilbake i Libanon og maten preges av de typiske salatene i midt-Østen, som fattoush og tabbouleh.

Bloggfunksjonene er ikke så gode fra ipad-en min selv om jeg har god nett-tilkobling på hotellet. Blant anna vil den ikke la meg legge inn avsnitt - vet ikke hvorfor. Men jeg retter opp etter hjemkomst.

Fattoush er en grovere salat der de blander inn tynt brød som er sprøstekt i olje. Ikke rart at mange av kvinnene blir lubne etter hvert!


I tabbouleh er grønnsakene mye mer finsnittede og salaten er tilsmakt med olje og sitron og hvitløk og andre spicy saker. Mint er nok med, og store mengder finhakket persille.

Begge er kjempegode, og i tabbouleh-salaten er det en basis av bulgurhvete som gir salaten tyngde og metthetsfølelse. Veldig morsomt å prøve seg fram. Krydder må du kanskje finne på internasjonal butikk. Jeg er sikker på at dette er godt tilbehør til påskelammet. Lykke til.

tirsdag 24. januar 2012

PAI ER PERFEKT

Nå er det ja til pai. Jeg er inne i en elsker-krim-og-pai bølge. Jeg ser på Broen, tv-krim'en over alle krim'er, og leser Brannmur av Henning Mankell. 


Under TIFF, Tromsø Internasjonale Filmfestival, forrige uke - hadde jeg både overnattingsgjester og vennebesøk. Og hva er lettere enn pai når folk kommer og går til forskjellige tidspunkt? Pai er perfekt.

Det ble løk-og-bacon-pai og bacon-tomatchutney-og-fetaost-pai - den siste ble for salt, og det var ikke kult. Men i dag lager jeg en vegetarisk pai til inspirasjon for dere som lesere bloggen min:


En paibunn, kan kjøpes ferdig. Vanligvis lager jeg sjøl og kjevler ut, men under en filmfestival er det det visuelle stimuli som skal holdes våkent, ikke husmorgenet.

Bunnen legges i ildfast paiform, prikkes med gaffel og settes i varm ovn. Jeg steker vel i omlag 10 minutter så den blir litt gyllen og sprø - og jeg er innom i ovnen med gaffelen omlag hvert minutt for å stikke hull på alle små deigblærer så den holder seg lav og lekker. Hold fokus.

Så er det løken. Jeg hadde stekt store mengder løk i steikepanna med smør, rapsolje og tilsmak av soya. Den var super, og resten av den lå i kjøleskapet på vent. Løkskivene gikk rett i det varme paiskallet. Så kuttet jeg opp cherrytomater i to, lempet dem oppi sammen med tynne skiver av sjampinjong og resten av fetaosten fra glasset. 

Her er den unødvendige reklamen: Jeg kjøper glass med fetaost som ligger marinert i rapsolje fra Arla. Og har noen te-skjeeer av den gode fetaost-oljen over paien.  



På forhånd pisket jeg sammen to eller tre egg med matfløte og litt lettmelk, og helte dette over paien. Tre gode omdrininger med pepperkverna. Strødde over rikelig reven ost og rett inn i 170-200 grader varm ovn. 


Hvor lenge står den der? Jeg er sinnsykt dårlig på å ta tida, men når overflata er gyllen og paikanten er brun og sprø, skal den ut. Og så må den få stå og hvile! Pai er som lasagne. Den må hvile etter steking, så den får satt seg. Og lunken pai er i grunnen superfood. 

 Salat til? Ja, så men!

Superstrimlet, sprø kinakål er snadder til pai. Hvitløksrømme? Gjerne for meg. En kald øl og en god krim. Eller en tankevekkende film før maten, som du diskuterer med gode venner over kjøkkenbordet? Timene i godt selskap rundt bordet, blir fort mange

Mot natt spiser vi kalde pairester og slikker av fingrene. For pai er godt. Så og si perfekt.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...