PURÉ AV EGGPLANTE, EN DELIKATESSE

Litt snaddermat fra det palestinske og midt-Østenske kjøkken? Dette er en delikatesse - en puré av grilled eggplant - eller svidd aubergine, for å si det litt tøft. Det er en myk miks av eggplante, sesampasta, olje, hvitløk og salt som spises med brød i mange land i Midt-Østen, og som jeg syns smaker helt praktfullt.

Da vi kom til flyktningeleiren Rashedieh i Sør- Libanon forrige helg og jeg ble kjent med vår husvertinne Amira, bad jeg henne lære meg hvordan hun gjør det. Følg med, følg med.

Amira har gassovn og legger eggplantene rett på gassen. Wow. Det brer seg raskt en lett svidd, men god lukt i huset - og med noen minutters mellomrom snur hun på eggplanten som snart blir rimelig godt svartsvidd i det lilla skallet.

Når hele auberginen er ferdig svidd, og hun med letthet kan føre en kniv gjennom den og kjenner at den er myk inni, skrur Amira av gassen og avkjøler planten under vann mens hun skreller av det svidde skallet.

Resultatet er en ganske - tja, blaut masse med ubestemmelig utseende - som snart skal bli til den mest vanvittige delikatesse. Fram med blenderen - for Amira er en moderne dame som stadig har gjester i huset på besøk og derfor lager mye mat - og så kjøres eggplanten sammen med tahini (sesammasse som du får kjøpt på en hvilken som helst internasjonal butikk), olivenolje, sitron og hvitløk til en smidig og jevn masse.

Med et elegant sirkelstrøk legger hun puréen som kalles baba ghanoug eller moutabbal (jmf den engelske ordboka) på en passelig stor tallerken, og en extra virgin olive oil helles over.

Amira har venner i oppe i fjellene med egen olivenlund og kjøper sin kaldpressede olje direkte fra dem. Det er den uovertruffent beste olivenoljen jeg noensinne har smakt. Jeg syns også at den svidde smaken som henger igjen i puréen selv når skinnet er fjerna, gir denne retten en helt egen aroma.

Kommer jeg til å orke å tilberede dette hjemme på mitt eget kjøkken? Jeg vet ikke helt, selv om det ikke er vanskelig. Men én ting er sikkert: Jeg kommer aldri til å glemme denne lett svidde formiddagen på Amiras kjøkken der hun fortalte om olivenoljen fra fjellene og om sin palestinske bestemor som har lært henne å lage mat. Vidunderlig god mat med røtter langt tilbake i hennes elskede Palestina.

Det gir en ekstra tilsmak av historie, en vemodig ettertanke når vi setter oss rundt hennes lave bord - de fleste på gulvet - og spiser frukt, brød, hummus, egg og puré av svidd, grillet eggplante i det flate, myke brødet som følger alle måltider her i Libanon.

Takk til Amira for en fantastisk fin opplevelse! Og smaken av denne dagen - når vi setter oss ved bordet for å spise - den er helt egen og minner ikke om noe anna måltid jeg har deltatt i, noen gang.