Vel hjemme etter tur til Libanon, husker jeg fortsatt de gode måltidene lagd på ferske grønnsaker og spist i fellesskap. Amira hentet grønne snittebønner tidlig om morgenen, renset og vasket dem og kokte sammen med tomater, hvitløkskløfter og litt salt. Så enkelt og så godt.
Jeg legger ved et bilde av inngangsdøra til Amiras hus i Rashedieh i sør-Libanon. Selv i en flyktningeleir er det mulig å gjøre det vakkert rundt seg. Amira er et eksempel til etterfølgelse. Jeg håper å få komme tilbake en dag. Jeg håper virkelig det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar