Jeg tar meg ofte i å være fornøyd med å leve akkurat i denne tida. Ikke fordi det er en bedre tidsalder sånn ytre sett, verdenspolitisk. Men fordi jeg har vært så heldig å få alle disse enorme muligheter servert på et fat, som gjør det mulig å forenkle og velge å gjøre en rekke saker samtidig.
Ta for eksempel innføringen av pc'en og redigeringsprogrammene for tekstbehandling. Jeg er gammel nok til å huske tekstredigering med saks og tape, der jeg klippet fra den ferdig teksten skrevet på skrivemaskin og satte sammen på nytt dersom jeg ikke var fornøyd med flyten i teksten. Ellers måtte alt skrives på nytt. Redigerte vi tv-program måtte vi vite til minste detalj på forhånd hvordan sluttresultatet skulle se ut. Vi klippet aldri to ganger. Det hadde sine fordeler, og klare ulemper.
På matfronten måtte man reise til utlandet forå spise spennende mat: Hjemme var det fiskekaker og får-i-kål som rådde grunnen, grovbrød, salami og geitost. Hadde man vært så heldig å bo utenlands ei stund, var maten hjemme et kjedelig kapittel. Internasjonalt utvalg var forbeholdt de få, og hørte hjemme i dyre spesialbutikker i hovedstaden.
Så til saken: Det finnes forsatt lineære oppgaver som må løses og som ikke kan kombineres med flere samtidige gjøremål. Som å komme hjem til en overgrodd hage og måtte klippe gress. Mye, langt og tildels fuktig gress, som har fått nyte av den nordnorske sommeren. Det er da jeg gleder meg over vår ferdigmarinerte tidsalder. Og det til tross for at jeg er svært skeptiske til næringsmiddelindustrien som jeg mener har påført menneskeheten en rekke helsefarlige lidelser. Men det får være til en annen dag.
For i dag klipper jeg opp en preprodusert chillimarinade og heller den over i en stor plastpose. Oppi legger jeg kjøttet til middagen etter jordbruksinnsatsen, lar det hvile i kjøleskapet mens jeg klipper og bærer avklipt gress i store mengder til avsatte kompostområder, drar opp løvetannrøtter og rydder i kantene av bedene og langs røttene av rosebuskene. Etter mange timer i Edens hage, kommer jeg inn og er sliten. Sånn orntlig jordbrukssliten etter å ha jobbet med velsigna kroppsarbeid i mange timer.
Da er det bare å sette over ei gryte med litt god olje, snitte opp kål og paprika og purreløk og kjøttet, og dumpe alt i stekepanna. Og spiser du ikke kjøtt, kan du rett og slett dumpe fisken eller grønnsakene i marinaden før du steker dem. Smake til med litt soya og nypresset hvitløk, kanskje? Eller en ekstra bit chilli for å forsterke den gode smaken? Bruke resten av ferdigmarinaden som saustilsetning, når alt er stekt. Og så synke ned i sofaen, ennå svett etter all hagejobben, og nyte et herlig og utrolig velsmakende måltid, lagd på 1-2-3.
Etterpå en kopp god pulverkaffe som prikken over i'en. Jepp. Nyter den. Og liker ferdigmarinadens tidsalder, jeg innrømmer det. All raffinert kokekunst er en glede, men hverdagens hurtige nytelse er heller ikke å forakte. Ha en god sommerdag, samtlige.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar