lørdag 3. november 2012

SUPRE EPLER

Spiser supergod frokost, oppvarmet etter fredagskveldens eple-utskeielser. Smeltet en god porsjon brunt sukker i stekepanna og rørte inn to gode never havregryn. Lot alt bli fint og brunt.

Skar opp fire epler og la i ildfast form, strødde havregrynblandinga rundt og over og lot det stå i varm ovn til eplene var blitt myke. Litt vann i bunnen av forma før du setter alt inn i 200 grader, skader ingen. I dag strødde jeg litt ekstra havregryn over før jeg varma opp igjen. Havre har kjempesunn fiber og er en super matvare. Og "an apple a day keeps the doctor away". Det vet jo alle. 

Spises med gresk yoghurt. Knallstart på dagen!

torsdag 1. november 2012

RØD BETER. BLÅ OST


En ny favoritt har funnet veien til mitt hus, en hverdagspizzavariant med rødbeter og blåost. Jeg fant oppskriften i en av våre dagsaviser som trolig er mer opptatt av sex, mat og vin enn av det som foregår i verden. 

Men måtte prøve: Helt fantastisk for oss som liker blåskimmelost og er gått litt lei av de mer tradisjonelle pizzasmakene. Jeg bruker tortillas ferdigkjøpt i butikken, grov type med hvitløksmak. Smører med light Philadephia cream cheese (prøvde også en gang med gresk yoghurt og det funka utmerket). Så la jeg rikelig med rødbetskiver fra glass over - de flinkeste av dere koker selvfølgelig rødbeter selv og konserverer, det har jeg ikke funnet tid og anledning til. 

Over og mellom rødbetskivene legger du tynne skiver av blåskimmelost, noen av disse ostene er mer kremete, jeg liker de skarpeste og fastere som ligger mer opp mot fransk Rochefort eller norsk Normanna. Men her er det bare å prøve seg fram. Jeg krydrer med grønn krydderblanding av timian, basilikum og oregano, men det trengs ikke. Rosmarin er også godt. 

Siden rødbetene får denne retten til å se litt brutal ut på fatet for oss litt mer sarte sjeler, legger jeg ruccolasalat over og topper med noen striper Balsamico creme før servering. Og dette er bare så godt! De søte rødbetene og den skarpe blåosten er en super kombinasjon. Og så går det fort i 200 graders varme til osten smelter og bobler i varmen, noe som kan være viktig når man kommer sulten hjem og lengter etter noe riktig digg å spise. Det gjør jeg ofte.

torsdag 18. oktober 2012

OM OMEGA. OG VETTUG BRUK AV OLJE

Jeg har høyt kolesterol og hater i grunnen dette faktum, fordi jeg alltid har trodd jeg var så sunn. Men jeg har altså levd på oljer i kostholdet i minst 20 år, og jeg trodde dette var en bra greie - ikke margarin til steiking - og slettes ikke smør. Tidligere brukte jeg mye soyaolje - men i de seinere årene har bare kaldpresset olivenolje og rapsolje fått passere. Nå skjønner jeg at heller ikke dette som jeg trodde var sunt, egentlig var det. Det er balansen mellom omega-6 og omega-3 som er forskjøvet og som gir ubalanse i kroppen. Skummel ubalanse. Les mer her.

Man kan fort bli deprimert.

Jeg skal så definitivt ikke bli en teoretisk kostholdsblogger, men jeg må dele enda ei lenke om omega-3 og omega-6 med dere. Her er en lang, detaljert og veldig biokjemisk artikkel, men likevel -  

Er det faktisk sånn at vi slett ikke skulle hatt så mye umettet fett - og problematisk transfett - og at vi får det uten å vite det, gjennom dagligvarene vi kjøper? Er det sånn at disse oljene faktisk gjør oss syke? Dette er virkelig informasjon til ettertanke. Les mer, her. Jeg kjenner at det uroer meg. Jeg gjør det.

søndag 26. august 2012

VIKTIG OM FETT OG KOLESTEROL


Jeg har fått alvorlige meldinger om helsa. Klipper derfor inn denne artikkelen jeg fant om kolesterol. Greit å ha til seinere, og som påminning. 

"Mange sliter med for høy kolesterol, kanskje uten å vite om det selv engang. Noen har så høy kolesterol at de må bruke medisiner, men for mange kan det være nok å gjøre noen endringer i kostholdet. Et sunt kosthold kan i tillegg til å påvirke fettstoffene i blodet, også virke gunstig inn på blodtrykk, blodsukker og vekt.

Flere typer kolesterol
Hvis du har vært hos legen og fått vite at du har en for høy kolesterol, ligger den antakelig et sted over 6 mmol/l. Verdier under 5 regnes for ideelt, men går det over 6 og 7, er kolesterolet høyere enn det bør være. Det er likevel viktig å være klar over at ikke bare mengden kolesterol du har i blodet, men også typen har noe å si for hvilken helseeffekt dette har.

Det gode og det dårlige kolesterolet
Som du sikkert vet finnes det både et ”godt” og et ”dårlig” kolesterol. Det gode kolesterolet kalles HDL, og er viktig fordi det blant annet er med på å frakte ugunstige fettstoffer bort fra blodårene. Det ”dårlige” kolesterolet kalles LDL, og er ugunstig fordi det lett kan feste seg i blodårene og øke risikoen for hjerte-karsykdom.

I tillegg har vi en tredje type fettstoff i blodet og i kroppens celler som kalles triglyserider (TG). Et høyt nivå av triglyserider i blodet er også uheldig. Det er særlig fett- og sukkerrik mat, alkohol, insulinresistens og overvekt som øker nivået av triglyserider i blodet.

Kroppens kolesterolproduksjon
Kolesterol er et fettliknende stoff som vi ikke kan være foruten. Kolesterol brukes blant annet til oppbygging av cellevegger og til dannelsen av vitamin D, kjønnshormoner og gallesyrer. Kroppen vår produserer kolesterol selv, slik at det er ikke nødvendig med ytterligere tilførsel fra mat. Kolesterol har som oppgave å frakte fettstoffer gjennom blodet til alle kroppens celler. Derfor er det slik at jo mer mettet fett vi spiser, desto mer uheldig kolesterol produseres i kroppen vår slik at fettet skal bli fraktet rundt.

Noen mennesker har en arvelig form for høy kolesterol som kalles for familiær hyperkolesterolemi (FH). Dette er en genetisk defekt som innebærer at leveren har nedsatt evne til å ta opp kolesterol fra blodbanen. Dette fører til at kolesterolet i blodet øker, noe som gir økt risiko for hjerte- karsykdom.

Lavere kolesterol med riktig kost
Hvor mye kolesterol som produseres i kroppen, avhenger både av arvelige og kostholdsmessige faktorer. Mange som har høyt kolesterol vil kunne redusere kolesterolnivået betydelig ved hjelp av en kostomlegging. Du kan oppnå 10 - 30 % senkning av kolesterolet og opptil 90 % reduksjon av triglyseridene ved å følge et hjertevennlig kosthold.

Et sunt kosthold vil ikke bare kunne påvirke fettstoffene i blodet i riktig retning, men vil også virke gunstig inn på vekt, blodtrykk, blodsukker og andre faktorer som kan være med på å øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. I tillegg til å ha et hjertevennlig kosthold, bør du også trene jevnlig. Fysisk aktivitet reduserer nemlig risikoen for hjerte- og karsykdom, blant annet ved å øke det gode kolesterolet.

Et hjertevennlig kosthold, innebærer følgende:
Spis mindre mettet fett og transfett
Bytt ut en del av det mettete fettet med umettet fett
Spis mer frukt, grønnsaker og fiberrike matvarer
Hvis du har høye T, bør du kutte ned på inntak av sukker og alkohol
Har du familiær hyperkolesterolemi, bør du i tillegg begrense inntaket av kolesterolrik mat til 2 egg per uke og lever og innmat maks 1 gang per mnd.
 Mindre mettet fett og transfett

Siden alt mettet fett du får i deg vil føre til at kroppen din lager mer kolesterol, er det viktig at du reduserer inntaket av denne typen fett. Mettet fett er det du finner i kjøtt og meieriprodukter, samt fra kokos og palmeolje.

Det er ikke alltid så lett å vite hva slags mat som bidrar med mye mettet fett, fordi det ofte ligger skjult i matvarer som kaker, kjeks, snacks og annen ferdigmat som pizza, pølser og lignende. Den enkleste måten å unngå mettet fett på, er å velge rene produkter av kjøtt fremfor farse- og kjøttdeigsprodukter, og magre fremfor fete meieriprodukter. I tillegg bør du være litt bevisst på hva slags mat som kan inneholde mye palmeolje.

Siden transfett er minst like skadelig som mettet fett, bør du begrense inntaket av matvarer som inneholder transfett. Matvarer der det står ”hydrogenert fett” eller ”delvis herdet fett” eller ”delvis herdet olje” i varedeklarasjonen, inneholder transfett. Heldigvis er det mindre transfett i norske matvarer enn det var tidligere, men fremdeles finnes det transfett i en del kjeks og ferdigkaker.


Slik får du i deg mindre mettet fett:

        Vita margarin fremfor smør
        Kesam fremfor rømme
        Cottage cheese fremfor smøreost
        Gulost med 17% fett fremfor 37% fett
        Skinke og kalkunpålegg fremfor servelat og salami
        Mager leverpostei fremfor andre typer leverpostei
        Skummet melk eller ekstra lett melk fremfor H-melk
        Lettyoghurt fremfor andre typer yoghurt
        Karbonadedeig fremfor kjøttdeig
        Rent kjøtt fremfor farseprodukter (pølser, kjøttkaker, kjøttdeig)
        Nøtter fremfor potetgull
        Oliven og avokado fremfor fetaost til salaten
        Bytt ut mettet fett med umettet

Det er viktig å huske at alt fett ikke er usunt, selv om du har høy kolesterol og selv om du kanskje også vil ned i vekt. I motsetning til mettet fett, vil umettet fett ha en gunstig virkning på fettstoffene i blodet ditt ved å øke den gode kolesterolen, umettet fett som du finner i oljer (kaldpresset raps- eller olivenolje), nøtter, avokado, oliven og ikke minst fet fisk.

Kanskje du ikke visste det, men majones og majonespålegg er laget av olje, og er derfor slett ikke så usunt som mange tror. Men, ikke glem at mettet og umettet fett inneholder like mye kalorier. Så selv om nøtter er sunt, så gjelder det altså å begrense inntaket nå som du skal ned i vekt.

Fiskefett (omega-3) kan redusere mengden triglyserider i blodet og har dessuten en positiv effekt på blodets sammensetning og på blodåreveggen. Fisk, særlig fet fisk bør derfor være en del av hverdagskosten, både som pålegg og til middag. I tillegg bør du ta tran eller omega-3 kapsler som er særlig rik på de gunstige omega-3 fettsyrene.

Fisk og tran inneholder omega-3 fettsyrene EPA og DHA, som gir de gunstigste effektene på hjertet og blodkarene. Studier har også vist at EPA og DHA reduserer risikoen for hjerte- karsykdom, som betyr at de nok kanskje har en direkte effekt på hjertet og blodkarene ved at de ”smører” blodårene. Disse fettsyrene kan også stabilisere hjertets rytme og har en mild blodtrykksenkende effekt.

Mer frukt, grønt og fiberrik mat
Frukt, bær og grønnsaker, er vår beste kilde til antioksidanter, og antioksidanter har vist seg å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Frukt og grønt inneholder også en del fiber. Fiber er viktig for å stabilisere blodsukkeret og stimulere fordøyelsen, og noen fibertyper virker også svakt kolesterolsenkende.

Denne typen fiber finner du blant annet i havre og belgfrukter.
Frukt, grønt, belgfrukter og helkornprodukter inneholder ikke bare mye fiber og antioksidanter, men er i tillegg fattige på fett og kalorier. Disse matvarene bør derfor ha en stor plass i kostholdet ditt."

Skrevet av Cathrine Borchsenius, Klinisk ernæringsfysiolog, funnet på nettet.

mandag 2. juli 2012

BØNNESUPPE

1/2 liter vann
1 vegetarisk buljongterning
1 finhakket hvitløk
1-2 never spinat eller mer
1/2 purreløk i tynne skiver
2-3 gulrøtter i tynne skiver
2-3 finhakkede ferske tomater
1 pk eller boks store hvite bønner


Kok opp vann og buljongterning, tilsett gulrøttene og la koke opp igjen. Ha i spinat, hvitløk og purreløk og la det hele surre til gulerøttene er myke, bare 2-3 minutter. Skjær tomaten fint opp i biter, skyll de hvite bønnene med kaldt vann. Ha i tomater og bønner og la det hele koke fort opp igjen. Kvern over god pepper. Smak gjerne til med litt soyasaus og ha i litt mer vann hvis du vil ha mer kraft i suppa. 


Kan bruke andre grønnsaker også, f eks kålrot i biter, paprika eller vanlig finhakket løk.

torsdag 17. mai 2012

FRUKTIG FESTDAG

Jordbær i store mengder, hjemmelaget grønnsakssuppe, ferske horn, nylaget 17.mai kake, masse fristende på kjøkkenbordet hele dagen. Sånn skal det være!

søndag 6. mai 2012

SE OPP FOR PALMEOLJEN

Bare en påminnelse: Det lurer ulver bak hvert hjørne. Jeg glemmer stadig dette med palmeoljen og at den er der, uten at du vet det eller husker på det. Her er en link til en interessant artikkel. Det er ikke sikkert det er oppgitt hvilken vegetabilsk olje det er i maten du spiser. Palmeoljen er billig og dårlig for helsa vår. Sånn er nå det, dessverre.

lørdag 5. mai 2012

FEM OM DAGEN?

Spiser du fem frukt og grønt pr dag? Det er fortsatt ikke noe dårlig råd! Om vinteren er jeg ikke så flink, men nå som maisola velter seg ned over snøen her nord, kjenner jeg at det kribler. Jeg spiser agurk på skiva, og grønnsaker til all middagsmat, men ofte er grønnsakene i selve gryta eller sausen, og ikke rå. Innrømmelse. Men det er både selleristang og tomat og purreløk og hvitløk og gulrøtter i grønnsaksskuffa mi, hele tida!

Jeg sjekker status akkurat nå: Her er også et stort stykke fersk ingefær, ei stor persillerot, appelsin, sitron, lime og en avocado. I skapet er det hermetiske kikerter, linser og mais på boks, så en vegetarmiddag er ikke umulig. Har du talt opp i ditt kjøleskap og sjekket grønnsaksstatus? Det beste er kanskje den ferske korianderen min, grønn og fristende - så kanskje blir det en indisk linsecurry til middag i dag?

Ikke alle klarer å spise fem om dagen, leser jeg på nett. Det er ikke så bra, for frukt og grønt er sunt og fullt opp av vitaminer! Les mer om saken her.


søndag 8. april 2012

SALAT FRA MIDT-ØSTEN PÅ MENYEN


Jeg er tilbake i Libanon og maten preges av de typiske salatene i midt-Østen, som fattoush og tabbouleh.

Bloggfunksjonene er ikke så gode fra ipad-en min selv om jeg har god nett-tilkobling på hotellet. Blant anna vil den ikke la meg legge inn avsnitt - vet ikke hvorfor. Men jeg retter opp etter hjemkomst.

Fattoush er en grovere salat der de blander inn tynt brød som er sprøstekt i olje. Ikke rart at mange av kvinnene blir lubne etter hvert!


I tabbouleh er grønnsakene mye mer finsnittede og salaten er tilsmakt med olje og sitron og hvitløk og andre spicy saker. Mint er nok med, og store mengder finhakket persille.

Begge er kjempegode, og i tabbouleh-salaten er det en basis av bulgurhvete som gir salaten tyngde og metthetsfølelse. Veldig morsomt å prøve seg fram. Krydder må du kanskje finne på internasjonal butikk. Jeg er sikker på at dette er godt tilbehør til påskelammet. Lykke til.

tirsdag 24. januar 2012

PAI ER PERFEKT

Nå er det ja til pai. Jeg er inne i en elsker-krim-og-pai bølge. Jeg ser på Broen, tv-krim'en over alle krim'er, og leser Brannmur av Henning Mankell. 


Under TIFF, Tromsø Internasjonale Filmfestival, forrige uke - hadde jeg både overnattingsgjester og vennebesøk. Og hva er lettere enn pai når folk kommer og går til forskjellige tidspunkt? Pai er perfekt.

Det ble løk-og-bacon-pai og bacon-tomatchutney-og-fetaost-pai - den siste ble for salt, og det var ikke kult. Men i dag lager jeg en vegetarisk pai til inspirasjon for dere som lesere bloggen min:


En paibunn, kan kjøpes ferdig. Vanligvis lager jeg sjøl og kjevler ut, men under en filmfestival er det det visuelle stimuli som skal holdes våkent, ikke husmorgenet.

Bunnen legges i ildfast paiform, prikkes med gaffel og settes i varm ovn. Jeg steker vel i omlag 10 minutter så den blir litt gyllen og sprø - og jeg er innom i ovnen med gaffelen omlag hvert minutt for å stikke hull på alle små deigblærer så den holder seg lav og lekker. Hold fokus.

Så er det løken. Jeg hadde stekt store mengder løk i steikepanna med smør, rapsolje og tilsmak av soya. Den var super, og resten av den lå i kjøleskapet på vent. Løkskivene gikk rett i det varme paiskallet. Så kuttet jeg opp cherrytomater i to, lempet dem oppi sammen med tynne skiver av sjampinjong og resten av fetaosten fra glasset. 

Her er den unødvendige reklamen: Jeg kjøper glass med fetaost som ligger marinert i rapsolje fra Arla. Og har noen te-skjeeer av den gode fetaost-oljen over paien.  



På forhånd pisket jeg sammen to eller tre egg med matfløte og litt lettmelk, og helte dette over paien. Tre gode omdrininger med pepperkverna. Strødde over rikelig reven ost og rett inn i 170-200 grader varm ovn. 


Hvor lenge står den der? Jeg er sinnsykt dårlig på å ta tida, men når overflata er gyllen og paikanten er brun og sprø, skal den ut. Og så må den få stå og hvile! Pai er som lasagne. Den må hvile etter steking, så den får satt seg. Og lunken pai er i grunnen superfood. 

 Salat til? Ja, så men!

Superstrimlet, sprø kinakål er snadder til pai. Hvitløksrømme? Gjerne for meg. En kald øl og en god krim. Eller en tankevekkende film før maten, som du diskuterer med gode venner over kjøkkenbordet? Timene i godt selskap rundt bordet, blir fort mange

Mot natt spiser vi kalde pairester og slikker av fingrene. For pai er godt. Så og si perfekt.

mandag 26. desember 2011

DAMPKOK

Hei og god jul! Roen har senket seg. Og jeg vil gjerne slå et slag for å dampkoke grønnsaker. Den som er heldig og har en dobbel kasserolle med hull i den øverste, kan dampe grønnsaker som blir skikkelig lekre og ikke vasne. Mora mi gjorde dette ofte, men så gikk liksom dampkoking i glemmeboka. 






















Jeg har begynt å dampkoke. Jeg damper sellerirot, persillerot, fenikkel og brokkoli og syns dette er prima mat. 

Tynne gulrotskiver og kålrabi funker også godt, 5-6 cm lange biter av purreløken, blomkålbuketter. Ikke for lenge, bare sånn at alt fortsatt beholder litt sprøhet. Sunt og lekkert. Og godt.

KARAMELL, VANILJE OG LAKRIS

Hurtigdessert denne jula hvor jeg har jobba masse og det ble mange lettvinte løsninger. Men denne desserten ble god:

Mövenpick is med karamelsmak, iskald vaniliesaus og et rikelig dryss med lakris-strøssel på toppen. Skikkelig gode smaker sammen. Ja - halvfabrikata er halvfabrikata - men noe av det smaker faktisk veldig godt.


tirsdag 6. desember 2011

FROSTING TIL TOPPING PÅ GODE KAKER

Her er en frosting til cupcakes - det vi før kalte glasur, har fått et nytt og velklingende navn. Muffins er godt og en god topping skjemmer ingen. Her er en Philadelphia frosting:

1 pakke Philadelphia orginal creamcheese
80 gram romtemperert smør
250-300 gram melis
50 ml kremfløte
1 ss vaniljesukker
evt konditorfarge

Visp sammen ost og smør.
Visp inn fløte og vaniljesukker.
Rør inn melis til ønsket konsistens.

Så er det bare å sprute eller smøre på. Pynte som du vil. De fleste oppskrifter er adskillig mer livlige enn min. Men oppskriften på gode muffins finner du på Matfrontbloggen, her.


Den engelske versjonen er slik:

1/2 cup cream cheese
1/4 cup butter
1 cup confectioners (powdered) sugar
1 tsp vanilla extract

Den fant jeg her. Og tipper den er kjempegod på gulrotkake. Lykke til med baksten og ha ei god adventstid! 

Vil du ha en mer freaka variant, prøv denne, som jeg fant på nettet her. Den er ganske imponerende. I hvert fall morsom. Men ser det spiselig ut? Hver sin smak.

søndag 13. november 2011

HJEMBAKT SUPERBRØD STEKT I JERNGRYTE

Nå har jeg bakt mitt eget kna-frie brød som tok et døgn å få ferdig. Men det ble godt. Og fint å se på. 


Oppskrift og fremgangsmåte finner du i forrige blogginnlegget mitt, jeg brukte Mat på Bordet - bloggen sin oppskrift:

500g hvetemel
1/4 ts tørrgjør
1 1/2 ts salt
400 ml vann

Brødet har hevet siden i går, og ble brunt og ferdig stekt uten at jeg tok av lokket på jerngryta under steking, for jeg glemte å ta tida. Supergodt, fuktig og med verdens beste sprø skorpe. 

Jeg anbefaler også å lese Martin Lersch sin blogg om hvorfor dette funker. Veldig interessant. Og ikke siste gang jeg baker dette, nei!

Jeg brukte bare fint hvetemel i deigen, men snudde deigmassen i litt grovere mel fordi hvetemelposen var tom, og fikk derfor litt grovere meltekstur på overflata. Berre lekkert.

fredag 11. november 2011

BRØD UTEN Å KNA

Har måttet la denne matbloggen hvile noen måneder. Sorry. Skal prøve meg på knafritt brød, stekt i jerngryte med lokk. Noen som har erfaringer med dette? Oppskriften ligger i hvert fall her

Mer om disse magiske brødene som ikke skal knaes, kan du lese om i New York Times. De har vissnok gått sin seiersgang over verden.


Flinke og effektive bloggere som Mat på Bordet har til og med laget en video. Matbloggen Krembolle har et lekkert bilde av brødet og ytterligere omtale. Så det er bare å gå i gang!

tirsdag 27. september 2011

STERK MELONSALSA

Ei deilig blanding av sterkt og svalt, perfekt til grillet eller stekt mat. Lages 4-6 timer før den skal serveres og oppbevares i romtemperatur.
Oppskriften er hentet fra boka 100 sterke sauser. Og den er god.


1 cantaluopemelon i terninger, uten frø og skall
2 friske, sterke grønne chilli, finstrimlet og uten frø
1 finkuttet gul paprika
1 ts olivenolje
1 ts risvinseddik eller annen god balsamico
saft av en lime
salt og nykvernet svart pepper. 


Legg alle ingredienser i en bolle, bland forsiktig og krydre med salt og pepper.

tirsdag 13. september 2011

LUNCHSMØRBRØD

Grovt solsikkebrød eller hjemmelaget lavkarbobrød underst. Smører tjukt lag med fersk avokado på skiva. Legger på romslige biter av blåskimmelost og strør valnøtter over. 

Avocado er rik på umettet fett og valnøtter er vissnok godt for det meste. Les mer her. Velsmakende er det uansett. Knallgodt! Høsten er kommet og god og næringsrik mat er viktigere enn noen gang. Jeg skjerper meg og kommer oftere tilbake enn de siste månedene!

 

lørdag 27. august 2011

SOMMERENS INSPIRASJON

Skal snart begynne å skrive igjen, men må bare nyte restene av sommer ute ennå noen dager. I mellomtida, nyt sommerens deilige dager slik bildene forteller om. Nyt livet.

Alt dette gjør meg glad til sinns, de lette sommermåltidene - såvidt dampet brokkoli med havsalt og smør, fylt paprika fra den internasjonale butikken i Storgata, hvite bønner med balsamicoeddik og jordbær fra hagen. Jo, dette liker jeg.

torsdag 4. august 2011

KALD GRØNNSAKSSUPPE PÅ TV

Doven i sommer. Her er en liten inspirasjon til kald grønnsakssuppe, hentet fra Sommeråpent i NRK denne uka. La deg inspirerere. Her lærer du å lage suppeboller av frossent vann, altså isboller til å servere i. Morsomt, med to ballonger og vann i mellom. Fryses og ballongene fjernes. Kanskje noe for et sommerparty? Vel bekomme.

Mer om suppen gazpacho finner du her.

søndag 31. juli 2011

GOD MAT I FJÆRA

Ut på tur, aldri sur. Godvær og lørdag og tur i fjæra er lettvint og hyggelig og fint. Reker i pose og hvitvin i plastglass, cherrytomater, salat og gode dressinger, fin samtale om poesi og politikk under terne- og måseskrikene.

Elisabet bor like i nærheten av fjæra og stikker hjem for å hente vaniljeis og multer til dessert, servert i krystall. Da blir det virkelig standard over måltidet! 


Lene kaster flyndre og lager en fin liten steinsamling og vurderer om den skal med hjem. Usikkert. Men søpla samler vi i pose og tar med oss.


Måsen kunne nok ha fått rekeskallene, men det var så fredelig og godt at vi ikke orket all skrikinga og slosskampen. Dessuten er vi uenige om hvorvidt de spiser rekeskall. Og vi er ikke så overdrevent glad i måsen, sann.


Dressingen til salaten er nesten det viktigste: 

En pose majones, et beger lettrømme, hvitløkspulver eller fersk presset, stor spiseskje Dijonsennep og masse fersk, nyklipt dill eller tørket fra glass. Smakes til med litt salt. Has i et reint glass med lokk og ristes godt før bruk. Yummi, så godt det er. Ferdigkjøpt chillimajones var også snadder. Til reinsdyrspølse, skåret med Lenes egenproduserte kniv.



Sitteunderlag og pledd. Og solstoler! Her protesterte jeg, fordi jeg syns det ble litt borgerlig med stoler på tur, men ingen hørte på meg. Kort vei ned i fjæra, så de kunne bæres med uten videre. Så da så! Og etter mange timer i strandkanten var det faktisk godt å slappe av i egen stol!


Godt med sol og sand og sjø og hvitvin var det også. Ikke glem fjæreturene! Det er enkle gleder. 

Med liten gassbrenner ble det sannelig også nykokt kaffe på et blunk. Om fjorten dager er det festivalhelg på Karlsøya. Og nå fikk vi prøvekjørt utstyret. Herlig kveld i solnedgangen. Nyt sommeren! Fjæra er tingen!

torsdag 28. juli 2011

TRØSTEMAT

Noen ganger kan man trenge å trøste seg med god mat. Mens jordbærsesongen ennå er på sitt beste, i hvert fall her nord - minner jeg om verdens beste dessert, eller lunsj - eller frokost. 

Jordbær med en kremet Balsamico over. Det er en glede for øyet så vel som for munnen. I ellers triste tider.

onsdag 13. juli 2011

DIGG PÅ GRILLEN

Grillmat er digg, og smaker nesten alltid kjempegodt. Her er noen gode forslag til veggismat og litt fisk og skalldyr som er godt å grille ute. 

Du behøver ikke dyr gass- eller billig engangsgrill for å fikse det, et skikkelig underlag og ei metallris over glødende kull er det som skal til. Og litt aluminiumsfolie.

Vi griller her hjemme i hagen på vår primitive grill bygd av stablesteiner i betong. Det funker gudegodt. 

Mens grillen begynner å bli varm, legger jeg scampi med en sterk chilli & tomat saus i aluminiumsfolie. Lukker tett igjen. I den neste pakken legger jeg ferdigkjøpte, frosne wokgrønnsaker på en skvett god olivenolje, har over fersk creme fresh og god, kremete balsamico. Pluss litt salt. 

På grillen legger vi også vegetariske vårruller fra frysern hos Coop, de blir sprø og gode hvis du passer dem godt og snur dem ofte. Ikke brenn, det er ikke bra for helsa. God soyasaus over. Nam!

Fyller den tredje pakken med laksefilet og grønnsaker som finsnittet purreløk og fenikkel. Legger ei god skje creme fresh på toppen. Presser over litt lime eller sitron. Lukker tett. Etter et lite kvarter, litt avhengig av hvor høyt over kullene du griller pakkene, er det bare å pakke opp og nyte.

Sørg for at kullene er skikkelig slokt før du avslutter. Og ha med ei spruteflaske med vann til å dempe evt flammer, - samt grytekluter og ei god klype til å snu vårrullene med. Alle er lykkelige. Balthazar katt og lapphunden Sita venter i spenning på restene. 


Jeg slår så et slag for verdens beste, kremete balsamico eddik. Den er god på alt, og anbefales. Ha den! Bare ha den!

Kan brukes på alt, grillbakte poteter (lønner seg å koke dem litt først), fenikkel med smør og gressløk eller varm grillet ananas. Bare prøv. Den er ikke sur som eddik, bare supergod.


Og så slår jeg et slag for å være ute å lage mat, hele året - uansett hvor du bor. Mat smaker så godt i det fri. 

Det syns både dyr, voksne og unger. Og det handler om livsglede og matglede. Så det gjør ingenting om det er litt grått eller regner litt. På med ekstra klær og ta med godt humør. Så grill, folkens! Grill!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...