OKTOBER IGJEN

Det er oktober. I går klippet jeg gresset utenfor leiligheten her i Hamna og det var langt, fuktig og veldig grønt. Jeg beveger meg stivt, men jeg kjører klipperen proft fram og tilbake. Jeg har gått ned tolv kilo og det er de 15 prosent vektnedgang som man skulle klare på 16 måneder, sto det et sted. 

Jeg har gått ned mine 15 prosent på nøyaktig 9 måneder, det er ca 1,3 kilo pr måned i snitt. Nå gjenstår de siste tre-fire kiloene, men jeg må innrømme at motivasjonen og strengheten har sunket til et lavmål. 

Ikke motivasjonen for å gå ytterligere ned i vekt, neida - men motivasjonen for å holde på 16:8 fasten eller å trene eller å spise bare sunt og være restriktiv. Jeg har virkelig ikke tatt dette alvorlig siste måned, men spist forretter, hovedretter og dessert når det ble tilbudt: To helger med Human Etisk forbund har ikke vært hjelpsomme for vekta, de folka der pøser på med snacks og mellommåltider, som kjeks, sjokolade, twist ved alle deltagernes sitteplasser - men også frukt og nøtter, det skal de ha. Men det er godt for hodet å være sammen med dem, det er det. Siste regionhelg i Kirkenes var helt topp, inklusive Barents Pride-parade på sist lørdag.

Men utfordringen blir at man småspiser mellom måltidene og legger i vei med sen hotellfrokost, som uka før i Longyearbyen med nydelig stekt bacon og eggerøre til helt unødvendig frokost, - og det er ødeleggende. Saken er også ikke å kjøpe eller oppbevare saker som kanelboller, salte chips eller sjokolade i nærheten. Og der ligger min felle, og jeg ser det tydelig. Det er denne kose- eller trøstesmåspisingen som ødelegge for nedgang. Så jeg står høvelig stille. Men trøsten med å skrive i denne bloggen, er at jeg ser at det fortsatt går ned. Det har vært 72 og 70 før, og 68. Og det går nedover jevnt og trutt. Har stoppet rundt 66 kilo lenge nå, med det skal bli bedre.

Har vært hos manuell terapeut og fått knekt opp i hofta og fire ryggvirvler som satt rimelig fast. Som å ha et brett i ryggen, sa jeg - som om alt bare har låst seg. Det er ikke korsryggen som verker - det er hele ryggen, sidemusklene som bærer ryggsøyla, alt sammen. Mer sånn fibromyalgi-opplevelse. Alt kjennes stivt og galt, egentlig.

Han låser meg opp, knekker meg løs - og det letter på følelsen, ei stund til framover. Måtte han aldri slutte å ha folk i behandling, aldri pensjonere seg. Jeg er litt avhengig, tenker jeg - og den spenningen, uroen og angsten som jeg hele tida bærer på, er nok rimelig konstant i livet mitt. Ei bør, en ryggsekk, noe jeg aldri klarer å legge av meg. Samtidig som ryggsøyla bærer for mye vekt i forhold til slitasjen som er godt og grundig dokumentert, både i nakke og korsrygg. 

Sukk hjerte, men brist ikke. Det er ennå håp om framgang - nei, nedgang, mener jeg. Bare å stå på. I tillegg invaderer Israel Libanon i disse dager, så alt jeg skriver om er i-landsproblemer for oss, de rike, som kan pusle med sånt. Men sånn er det altså. Kunsten å ha minst to tanker i hodet, samtidig, gjelder fortsatt. Både der og her.

MER OM FASTE OG DE GODE VIRKNINGENE

Jeg klipper dette fra faglig, vitenskapelig forskning om faste:

Fasting has been practiced for millennia, but, only recently, studies have shed light on its role in adaptive cellular responses that reduce oxidative damage and inflammation, optimize energy metabolism, and bolster cellular protection. 

In lower eukaryotes, chronic fasting extends longevity, in part, by reprogramming metabolic and stress resistance pathways. 

In rodents intermittent or periodic fasting protects against diabetes, cancers, heart disease, and neurodegeneration, while in humans it helps reduce obesity, hypertension, asthma, and rheumatoid arthritis. 

Thus, fasting has the potential to delay aging and help prevent and treat diseases while minimizing the side effects caused by chronic dietary interventions. 

Kilde: Fasting: molecular mechanisms and clinical applications - PubMed (nih.gov)

AUTOFAGI I KOSTEN

Det er blitt populært å reklamere for autofagi, ser jeg - det finnes nye bøker om det. Autofagi er en biologisk prosess der gamle, utbrukte cellebestanddeler brytes ned til gjenbruk. 

Der finnes det tre nøkler, leser jeg på nett: Man kan praktisere faste, engasjere seg i intens trening og inkludere bestemte næringsstoffer i kosten, som resveratrol, curcumin og grønn te.

Resveratrol finnes i skallet til druer og er noe av årsaken til at man mener at franskmenns gode hjertehelse, trass i et vidløftig kjøkken, skyldes rødvinen de drikker. Det et interessant. Resveratrol fabrikeres og selges som dyre kosttilskudd - da tror jeg mer på prinsippet om faste og på trening, gitt. Autofagi betyr "selv-spising" mener jeg å huske fra biologiforelesningene. Det er logisk at faste medfører mer slik aktivitet i cellene, spør du meg.

Det ligger en svær artikkel om resveratrol her, men jeg ser ikke mye vitenskapelig bevis på at dette tilskuddet faktisk funker. Så enn så lenge styrer jeg klar av det, og holder meg til 16:8 fasting når det fungerer (ikke i ferien om sommeren) - samt lett trening og gå-turer på veier, stier og i naturen. 

Curcumin er stoffet i gurkemeie, lenge kjent som et potent middel i folkemedisinen. Og grønn te, det sies å være bra. Ikke den beste teen jeg drikker, men sikkert godt for helsa. Så et er vel bare å holde ut og se hva som virker i det lange løp.

Mer om autofagi kan du lese her - trolig kommer mye ny forskning på faget etter hvert.

ANANAS

Har kjøpt en hel ananas fordi den er god å spise på varme dager og fordi ananas inneholder stoff som er godt for omsetninga i kroppen.

Bromelain finnes i ananas og stoffene er betennelsesdempende. Ananas er også vanndrivende og rensende, står det. Og den smaker godt og er ikke så veldig søt. 

Men du kan bli sår i munnen av ananas, det skyldes trolig bromelainene som er protein-nedbrytende enzymer som finnes i kjernen av den modne ananasen. Det sies at de hjelper for å restituere stølhet etter hard trening.

SEKSTEN - ÅTTE DIETTEN

Jeg er opptatt av 16:8 dietten, i den grad det kan kalles en diett. Neppe. Det er et fasteprosjekt. Det handler om å unngå å innta mat i mer enn åtte timer av døgnet. Med Wegovy som støtte, er det ikke vanskelig å gjennomføre. Jeg blir sjelden sulten før i 12-13 tida på dagen, ikke alltid da heller. Når jeg ikke spiser, trigges heller ikke appetitten. Det er verre å gjennomføre på reise eller om kveldene når jeg kanskje koser meg med et glass vin eller en bit sjokolade. Eller min svakhet i livet, gode oster og god kjeks...

I dag er det 11. juli og seks og en halv måned siden jeg begynte med vektnedgang. Det har gått utrolig ubesværlig å gå ned 10-11 kilo, selv om jeg merker at jeg er opptatt av vekt og mat og inntak nesten hele tida. Noen ville vel sagt det er en dårlig greie, men jeg er jo sluttet å jobbe og har hatt vektnedgang som mitt hovedprosjekt dette året jeg fylte 70. Jeg begynte med Wegovy på 1. juledag fordi jeg ikke ville ødelegge julaften og maten med mulig kvalme. 

Men jeg har vært lite kvalm, og hatt lite vondt i magen eller besvær med det. Jeg er mer trøtt, og vil gjerne sove når jeg har spist. Jeg har småvondt i hodet og er ikke god i muskulaturen, type vond nakke og vonde skuldre, men ikke særlig plaget av den vonde korsryggen som av og til har tatt kål på meg de siste femti årene. Kan det være vektnedgangen som gjør det? Direkte fordi jeg er lettere, eller indirekte fordi dette påvirker blodsukkeret og virker inn på indre balanser og kanskje berører noen hormoner? Hvem vet? Men det er interessant, det er det.

Det hele inngår i prosjektet å bli pensjonist som opptar meg en del og som jeg skriver om på Ordfront-bloggen min akkurat i disse tider. I fjor gikk tida med på å rydde og flytte fra det gamle huset over i nybygd leilighet i Hamna. Høsten gikk med på å komme meg på plass, installere persienner og skyvedørs-garderobe og finne ut hvor alt skulle være.

Jeg ville ikke gå inn i denne tilværelsen som overvektig, sliten og gammel. Jeg ville tilbake til et sted der jeg var lett og bevegelig, en tilstand jeg har vært i, noen faser av livet. Men det er lenge siden. Det kan høres ut som et luksusbehov, en i-landsproblematikk, og jeg ser det. Men det endrer ikke på den vonde følelsen av å være for tung, for trøtt, for sliten - for fet og væskefylt.

Alle diagnosene var der, - for høyt blodtrykk, for høy kolesterol, en følelse av å være oppblåst med for dårlig søvnkvalitet og en kronisk følelse av ikke-å.ha-det-bra i kroppen min. Den har fulgt meg i minst femten år, siden tida etter 9/11 og reisen til Nevadaørkenen og Burning Man-festivalen. Jeg har ikke tidligere tenkt på den opplevelsen som noe vendepunkt, men vet at da jeg dro til USA for å møte Thom, så jeg bra ut og følte meg vel. Ikke selvsikker, men vel. Det var i 2001. Siden 2004 har jeg beskrevet en følelse av at alt ble bare verre og verre rent kroppslig, etter at fylte jeg femti.

Nå er jeg på veg tilbake mot den-kroppen-jeg-var-da, sånn vektmessig. Et sted inni meg tror jeg fast på at disse årene som kommer etter 70 skal bli bedre. Ikke i betydningen at jeg skal møte noen og starte et nytt liv, men at jeg skal få det bedre og mindre stressende og lettere med det rent kroppslige og kanskje med selveste livet. Jeg håper også at jeg kan slippe å sove i CPAP-maskinen i årene som kommer. 

Med 16:8 står jeg nokså stille for tida, jeg har ikke skrevet ned hva jeg spiser de siste månedene, men jeg skriver ned hva jeg veier, og jeg veier meg hver morgen. I går sto vekta på 67,1 og i dag på 67,0 etter et diger biffmåltid med hasselbakt potet, ovnsbakte grønnsaker og blåbær-dessert med vaniljesaus og selvlagd strøssel, havregryn bakt i ovnen med vanilje, smør og honning. Linn og Sindre var her og spiste middag. Det var et trivelig måltid. Jeg har altså ingen restriksjoner innafor seksten - åtte dietten, akkurat nå. Men tror jeg må inn i et trangere regime om jeg skal klare de siste tre kiloene jeg har satt meg fore å kvitte meg med. En BMI på under 25 er målsetninga mi, og det skal jeg klare. 

Etter at jeg med et sjokk skjønte at jeg har krympet hele fire cm siden jeg målte meg for pass-informasjon i ungdomstida, er jeg bare 163 cm. Det står 1.67 i passet! Og alt jeg målte av BMI dette året var med det utgangspunktet. I realiteten må jeg kalkulere med 1.63 meter, ikke 1.67 som jeg alltid har trodd. Det gjør en stor forskjell. Jeg har derfor ikke nådd målet enda, og derfor holder jeg på til nye vaner og holdninger er innarbeidet som en selvfølge og jeg kan sette fokus på andre ting enn vekt. Det gjenstår bare litt. Et par kilo til - og jeg kan betrakte meg som normalvektig igjen etter mange, mange år. 

Vektnedgang en god prosess. Jeg har mestringsfølelse. Jeg kjenner meg lettere enn på lenge, og det er deilig. Det er akkurat det det er - en deilig, deilig følelse av frihet og egenkontroll.

VEKTNEDGANG MED EGNE ORD

Ja, jeg går ned i vekt. Snart åtte kilo ned, og snart bare 70 på vekta. Men det stopper opp nå. For å slanke seg med Wegovy er ingen dans på roser. Det er fantastisk å bli kvitt vekt med hjelp av kjemisk støtte slik at kroppen ikke motarbeider meg hele tida. Selv om det koster flesk. No pun intended. Men jeg må passe på inntaket hele tida. En uvøren dag som i går, med påskens lammelår og uinnskrenka inntak av eplekake med vaniljesaus fører til et kilos oppgang på vekta, i løpet av et døgn.

Jeg trener litt nå, balanse og går på tredemølle. Det fører til mer verk i ryggen og stølhet, joda. Og litt mer muskelmasse i leggene og lårene enn før. Men jeg tenker også mye mer på hvorfor jeg spiser. Jeg vet, jeg vet, jeg vet at jeg spiser for å stoppe sult, men også fordi det er godt å spise, det er kos, det er trøst og jeg gjør det for å belønne meg selv. Jeg syns liksom jeg fortjener å spise godt, og jeg gjør det. Mye mer og mye oftere enn jeg egentlig trenger.

Jeg stopper ikke før jeg er mer-enn-mett når jeg spiser god mat. Ikke før. Jeg vet dette, men gjør ikke noe med det. Så her må det jobbes mer med den mentale biten av vektnedgang. Jeg har også en svakhet for prosessert mat, som har kommet i fokus i det siste - og med rette. Jeg er svak for både bagetter, brødmat, pasta, potetstappe og pølser, selv om jeg vet alt om at dette ikke er så bra mat. Jada.

Hadde jeg bare spist det jeg vet er sunt og bra, masse grønnsaker, litt fisk og kjøtt om ikke er bearbeida, sunn frukt og syrnede meieriprodukter, hadde jeg vært på god vei. Jeg prøver. Men reiser og opphold i byen og utafor eget kjøkken trekker i feil retning. Og er fine unnskyldninger for ikke å være konsekvent. Det blir nok en evig kamp, dette. 

Men jeg ser lyst på det, nå som sola er kommet tilbake her nord. Jeg vil ned i BMI under 25, mer enn noe anna her i verden. Og jeg er på god veg. Men den eplekaka jeg bakte i går var utrolig god da, lagd på vaniljesaus og smør, uten egg - og med store mengder epler, kanel og sukker på toppen. Vil jo aldri slutte helt med sånne nytelser, da! Nei. Men videre ned skal jeg. Og bli der. Amen. 

Her er fra en tidligere vektnedgang med keto-diett som fungerte. Og se hvor fornøyd jeg var, da!

MER OM SEMAGLUTID

Interessert i kjemi som jeg er, tar jeg med litt om stoffet semaglutid, klppet fra nettet.

Semaglutid er et legemiddel av typen GLP-1-analog. Det brukes i hovedsak i behandling av diabetes type 2, men brukes også i behandling av fedme og overvekt. Det reduserer blodsukker, øker metthetsfølelse og reduserer sultfølelse.

Semaglutid virker ved å binde seg til GLP-1-reseptorer i bukspyttkjertelen og i hjernen. I bukspyttkjertelen stimulerer semaglutid frigjøringen av insulin, mens det reduserer frigjøring av glukagon. Insulin stimulerer ulike celler i kroppen til å ta opp sukker fra blodet. Glukagon øker blodsukkeret. 

Semaglutid vil med andre ord gi lavere blodsukker.

I hjernen bidrar semaglutid til metthetsfølelse og redusert sultfølelse, slik at det blir lettere å spise mindre.

GLP-1 er et hormon som normalt produseres i ulike deler av tarmen. Sammen med andre hormoner som insulinotropt peptid (GIP) regulerer det blodsukkeret. Når man spiser, frigjøres GLP-1 til blodet og dette stimulerer utskillelsen av insulin fra bukspyttkjertelen.

GLP-1 og GLP-1-analoger stimulerer også flere områder av hjernen som er involvert i appetittregulering. Stoffene øker metthetsfølelsen og redusere sulten, slik at det blir lettere å spise mindre.

Jeg skal lese meg mer opp på forholdet mellom disse virkningsmekanismene og dette som er sult- og metthetshormonene grehlin og leptin. Men ikke akkurat nå.

OM VEKT

Jeg fant et innlegg fra 2011, med andre ord 12 år siden. Da sloss jeg som vanlig mot kiloene, den gangen mellom 68 og 69, sto det. Snart tretten år seinere sloss jeg fortsatt mot kiloene, nå med utgangspunkt i at jeg veide 10 kilo mer enn da, og måtte ned. Ba om legehjelp fra kjemien, nå går jeg ned med semaglutid som fører til nærmere en kilo nedgang i uka, fram til nå. Det kan neppe fortsette, med det har ført til en nedgang på 6,5 kilo så langt. Da er jeg halvveis til mål. 

Strengt regime, likevel - 16:8 diett og lite brød, pasta, sukker og middagsmat. Mindre sult, mer kvalme, langsommere tarm, litt for lite flink til å drikke vann, ser jeg.

Legen er fonøyd, jeg syns jeg er veldig streng og burde se enda mer nedgang, så restriktiv som jeg er. Forstår at det bare er mindre kalorier inn som teller. Det er det eneste. Så dette betyr sannsynligvis diett resten av livet. Det skal nok gå et år, deretter så vet jeg ikke. Men gleden over å se 72-tallet på vekta var stor. 

Slik forklares virkningen av semaglutid: Den reduserer sukker- eller glukosekonsentrasjonen samt langtidsblodsukkeret. Dermed minsker apetitten. Det er dette som insulinet skulle ha styrt, egentlig. 

Jeg lurer på hva som skjedde i overgangsalderen da alt dette gikk over styr. Apetitten på mat økte og apetitten på sex forsvant. Sånn var det bare. Veldig deprimerende, men ingen hjelp å finne. Nå reguleres blodsukkeret ned og apetitten forsvinner. Men jeg ser at jeg likevel spiser for å trøste meg, for å glede meg og fordi jeg kjeder meg. 

Men jeg spiser mindre, og har lest at jeg må holde energiinntaket nede på 1000 kcal i døgnet for å gå ned omlag 0,7 kg i uka. Så det skal holde hardt. Jeg er på dose 0,5 og økte den ikke nå på veg inn i tredje måned. Det skal ikke gå for fort, heller. 

De sier man kan gå ned 15 % av vekta si på 68 uker, altså på ett år og fire måneder, som var testperioden for endel forskning. Det betyr at jeg skal kunne gå ned cirka 12 kilo innen mars neste år. Da er jeg altså halvveis nå, men det verste gjenstår trolig. Det blir nok ikke enklere med de neste seks kiloene, neppe. Sånn sett er det bare å holde ut. Dyrt er det også. Men det er verdt hver krone.

PRØVER LAVKARBO FOR Å KOMME I KETOSE

Jeg leser dette utdraget av blogg fra 12 år tilbake og gremmes. Men jeg prøvde i hvert fall. Den gangen også.

"Jeg veier for mye. På mi vekt stopper pila på streken mellom 67 og 68. Men den lyver, så jeg prøver lavkarbo. Det er ikke vegetarisk lavkarbo, for det vet jeg ikke hvordan jeg skal klare. Jeg vil i ketose. Men jeg er sterkt i tvil om dette er noe å blogge om. Men ok, da. Kanskje det kan hjelpe på motivasjonen å dele erfaringer?

I dag har jeg drukket kaffe med melk. Melk har karbohydrater, men jeg orker ikke svart kaffe og kan ikke leve uten morgenkaffen og formiddagskaffen og midt-på-dagen-kaffen.

Har spist får-i-kål og drukket buljong. To ganger faktisk, både oppvarmet på formiddagen og til middag. Sønnen spiste de ferske nypotetene. Jeg spiste kjøtt og kål. Dessert på ettermiddagen var ferske bringebær og en klatt seterrømme med Splenda. Til kvelds spiste jeg baconcrisp og drakk Bris. Og te.

Av tilskudd tok jeg to vitamintabletter, 100 mg Q10 og to Omega-3 kapsler.

Jeg har prøvd dette før. Det tar evigheter før jeg kommer i ketose. Jeg får hodepine og sliter med konsentrasjonen. Magen slår seg vrang. Men hvis jeg kan få fortgang og nedgang på 4-5 kilo er det kanskje verdt det."

En mager trøst er at jeg er i gang igjen. Tolv år seinere. Men denne gangen ved hjelp av kjemi og semaglutid. For jeg tror jeg både led av og lider av metabolsk syndrom der insulinresistens er en del av problemet. Så nå må jeg prøve å komme ut av det og ha varig vektnedgang. 

MAT FOR GLEDE I SINNET

Matvarer for å lette på tungsinn, finns de? Kjente matvarer som inneholder eller fører til mer serotonin i omløp og dermed mer glede i sinnet er disse:

Havre, bananer, egg og sjokolade sies å hjelpe på nivåer av serotonin. Ananas er bra fordi den beroliger og inneholder melatonin som gjør deg søvnig. Laks og annen fet fisk er bra fordi den har omega-3 og bedrer energinivået, og kikerter sies å hjelpe på nivåene av serotonin og dopamin, et annet nyttig signalstoff i kroppen. 

Informasjonen har jeg hentet her og jeg innestår ikke for dette, sånn vitenskapelig, Men det kan neppe skade å prøve? Faren min sa alltid at hvis man hadde særlig lyst på noe, kunne det være man trengte akkurat de stoffene som var der. Jeg hadde veldig lyst på banan disse dagene - og nå har jeg lyst på kaffe og sjokolade. Jeg er sikkert ikke den eneste.

Vil du lese mer, er det en del interessante ting i denne artikkelen, les den her.

HAVRE OG HOMMUS

Søndag og jeg har lagd proteinrundstykker igjen, i et forsøk på å spise mer havregryn. De ble flate, men veldig saftige.

Mikset ca 400 gram cottage cheese med to egg i stavmikseren, tilsatte 250 gram havregryn, 2 ts bakepulver, litt salt og 2 1/2 dl vann. Deigen ble veldig bløt, jeg skulle nok latt den stå i tjue minutter før jeg satte dem i ovnen, for rundstykkene fløt utover og ble flate. Sist jeg lagde hadde jeg ikke i vann, og deigen ble steinhard og rundstykkene likeledes. Må nok prøve med litt fram. Stekte kanskje et kvarter, for de ble fort brune. Men som sagt ble de saftige og veldig gode.

Jeg fant forresten en artig oppskrift på hommus-dressing, og den er sikkert god. Jeg bruker bare soyasaus, ikke tamari, for jeg har så nok av bokser og flasker i huset allerede. Basert på kokte kikerter og diverse god smaktilsetning. Den skal prøves. Oppskrift her.

SUPPE PÅ EN SPIKER

Har du en stavmikser er dette tingen når det går mot vinter. I går kokte jeg opp omlag en liter vann med en buljongterning og raidet kjøleskapet. Oppi gryta kom det ei gulrot, fint skåret selleristang, et halvt eple og ganske mye strimlet kål fra et gammelt kålhode. Lot det koke til mykt og smakte til med en halv boks kokosmelk, litt næringsgjær (smaker litt som parmesan og brukes i mye i vegetarisk kosthold, men helt unødvendig for denne suppa, egentlig), en bit finhakket ingefær, fire skiver av en rød chili, to hvitløksfedd og en god dash med soyasaus. Soya må til for å salte og få umami-smak på et ellers tynt utgangspunkt.

Når dette var ferdig tilsmakt, satte jeg gryta ned i oppvaskkommen for ikke å sprute - og kjørte hele greia med stavmikseren til den var jevn og luftig. Varmet den opp igjen med resten av en pakke asiatiske nudler som bare bruker noen minutter på å bli myke. Tre små basillikumblader til pynt og smak. Litt finklippet persille ser alltid flott ut, men det hadde jeg ikke. 

Så om du har smakstilsetninger som ingefær, hvitløk, chili, buljongterning og litt soyasaus i huset, kan du alltid lage ei god suppe av restene fra grønnsaksskuffa. Andre krydder kan selvfølgelig også brukes. En klatt rømme på toppen er heller ikke å forakte. Men stavmikser må du ha, for å få den fine konsistensen. Kan også brukes til festmat, tenker jeg! God vinter og riktig god appetitt!

 

SALTBAKT KÅLROT

Jeg fant en spennende oppskrift på saltbakt kålrot hos Rema 1000, sikkert vel verdt å prøve. Særlig tent på å prøve den med et godt urtesmør eller tzatziki som vi digger veldig her hjemme for tida.

Oppskriften finner du her.

PÅ’N IGJEN

Det nærmer seg desember og man må ta grep. I går fant jeg frosne eggehviter i frysern, etter siste lavkarbo-periode. Så da finner jeg fram lavkarbo-boksen der jeg oppbevarer alle de sære greiene, mandelmel, havrefiber og fiberhusk som skal til for å kunne spise noe som ligner på brødbakst.

Lavkarborundstykkene har jeg fra amerikanske Maria Emmerich som driver stort på lavkarbo «over there», og rundstykkene hennes er gode fordi de ikke inneholder eggeplomme og dermed ikke får all eggesmaken som ellers preger lavkarbobrød.

Her har jeg funnet en link til osteboller når man trenger noe digg, sjekk her. Og her er boller laget av havrefiber som kan komme til nytte etter hvert som jeg trolig fortsetter på lavkarbo ei stund. Dette er en link til havrefiberbollene, her må du også ha egnet sukkererstatning, jeg har tagatesse i boksen.

Men tilbake til Maria Emmerlich. Hun gikk fra fet amerikaner til mager kostholdsguru og jeg har sett på flere av hennes fine videoer når hun jobber sammen med ungene sine. Siste retning er visstnok veldig over på reint kjøtt i kosten, jeg er ikke der i det hele tatt, tvert imot, men noe av det positive kan man jo ta med seg gratis fra nettet. 

Rundstykkene hennes er utmerkede. Eggehviter kan du kjøpe i flasker hos XXL-butikken, kanskje noe tvilsomt, men brukes av kroppsbyggere. Der er jeg heller ikke. Men som sagt, rundstykkene er gode. Og det å komme ned i vekt og bli der, kommer alltid til å være et mål for meg. Så dette trenger du:

170 gram mandelmel

3 eggehviter

5 ss fiberhusk

2 ts bakepulver

2 ts eplecidereddik

En klype salt

3 dl vann

Kok opp vannet. Bland det tørre sammen, hell over vannet som du har tilsatt eddiken, eggehvitene og rør sammen, form runde boller med hendene, jeg lager sånn cirka ti stykker. Vær kjapp for å utnytte effekten av bakepulver og eddik som får dem til å bli luftige. Stek på 175 grader opp imot en time. 

EN HEL KILO GRØNNSAKER

Hva skjer hvis du spiser en hel kilo grønnsaker hver dag? Du må i hvert fall ha en vekt, og det nytter ikke bare med salat skal du nå dette målet - da må du få i deg en del kål, blomkål, brokkoli og annet som veier litt.

Det er interessante greier, - for hva veier en tomat, en halv agurk, en avokado? Teller frukt, for eksempel eple, så hjelper det på. Kan jeg klare dette som et kosthold over tid? Blir det mye gass i tarmen? 

At det er sunt, er i hvert fall hevet over tvil, men det lar seg neppe kombinere med lavkarbo-kosthold for en kilo grønnsaker øker i hvert fall på karbohydrat-inntaket.

Som ofte ellers ender jeg i en skvis, og vet ikke helt hva slags retning jeg skal lene meg på. Men hvis dette er et kostholds-forsøk som fører til at jeg uansett føler meg mett, så er det positivt, for jeg er dårlig på å gå sulten. En kilo om dagen? Jeg går i gang med å veie, og det blir neppe plass til mye brødmat i tillegg, og det er en god ting. Jeg er en hund etter brød. Men tenker at det mest av alt funker som vomfyll.

Her er en lenke som handler om saken.

HAVREBRØD

Her er oppskriften på et enkelt havrebrød, må bare finne en pose havremel, først.

JEG ER HAVREN

Jeg kom i snakk med noen om betaglukaner, og husket plutselig på at det beste kolesterolsenkende midlet står i matskapet, havregryn. Jeg kom også over en oppskrift på det stadig tilbakevendende Instagram der jeg får masse artige små innslag om mat, nemlig å bruke banan og havremel i vafler. 

En oppskrift på det finner du lenger ned, men jeg hadde ikke bananer, så den kunne jeg ikke bruke. 

Men jeg blandet to dl havregryn med to dl vann og to egg og lot det stå og svelle. Så tilsatte jeg litt vaniljeekstrakt, kardemomme og kanel, litt søtstoff og litt bakepulver samt kanskje en toppet spiseskje med hvetemel da jeg syns den røra var litt løs. Skvettet så i litt raps- og olivenolje, og smurte for sikkerhets skyld jernet før jeg hadde i to små øser med røre.

Det ble vel litt som stekt havregrynsgrøt, men gode var de, vaflene, med blåbær og aprikossyltetøy.

1,5 dl havregryn pr. dag skal tilsvare det du trenger av betaglukan for å få noen virkning, har jeg lest. Så disse vaflene som både ble frokost og lunsj i dag, har sikret meg inntaket.

Her er havren in natura. Og her er oppskriften jeg fant hos Det søte liv.

 

MER MIND-DIETT

Jeg er litt hekta på MIND diett. Nå koker jeg grønnsaker hver dag, alt jeg har - i grønnsaksbuljong eller kyllingbuljong. Og spiser når jeg er sulten. Lar den stå ute i snøen på trappa mi mellom slagene, sånn at det holder seg ferskt.

Hva er det i gryta? Det jeg har av grønnsaker som kan kokes, i kjøleskapet: Kålrabi, gulrot, løk, potet, selleristang, chilli, hvitløk og fersk ingefær, - man tar det man har og det blir forskjellig hver eneste dag, Jeg bryr meg ikke om at det skal være lavkarbo-grønnsaker, jeg bruker også kålrot og gulrot, og godt er det. Men det må alltid være noe kål med! I dag fant jeg flott rødkål som avgir flott farge.

Jeg prøver å redusere på salt, men har ofte en skvett soya i gryta på grunn av smaken. 

MIND dietten sier jeg skal kutte på smør og ost, det er tunge avgjørelser. Men når jeg ikke trenger brød, kan jeg droppe min yndling, Bremykt, og steke og pensle med olivenolje, som er lov.

Nå går jeg på grønnsaker, altså. Kutter fettet i kosten fordi Atkins og lavkarbo alltid har bremset etter de første 3-4 kiloene. Jeg tror det handlet om for lite bevegelse og for mange kalorier, uansett forbrenning.

Nå handler det om lavt kaloriinntak, og jeg prøver så godt jeg kan. Så lenge jeg slipper å gå sulten, er jeg glad. Så nå går det på grønnsaker, grønnsaker og grønnsaker. Kanskje til evig tid.

Når jeg lager salater - alltid med noe kål-innhold - har jeg en spenstig dressing med olivenolje, vineddik og Dijonsennep over. Det er godt og trengs på kjedelige grønnsaker. Snart blir det en ny vri med peanøttsaus til variasjon. Vi får se når jeg har fått prøvd ut litt!

Her er kuttede grønnsaker som havnet i terning-kraft i ettermiddag og smakte godt.

PEANØTTSAUS

I peanøttsausen bruker vi peanøttsmør, soyasaus, hvitløk, fersk ingefær, honning, eddik og chilisaus, såkalt Sriracha, samt olivenolje. Jeg skal prøve å beregne mengdene fra den amerikanske oppskriften.

Den ser god ut. Og den er hentet fra The Fountain Avenue Kitchen, du finner lenken her.

SALAT MED SVARTKÅL

Jeg har funnet svartkål på butikken. Det er en stilig, mørk kål med god smak og masse næring. Den ble med i dagens salat sammen med brokkoli, selleristang, paprika, avokado, agurk, tomat og masse grønne oliven, toppet med cottage cheese samt en god dressing med sitron, olivenolje og masse, god Dijonsennep. 

Savnet noe søtlig i smaken, jeg tror at litt pære eller eple hadde løftet den til nye høyder. For nå er det salatdager her hjemme! Og godt er det!

EAT MORE PLANTS

På Instagram fant jeg noen kule videoer, så jeg må nok finne ut litt mer om Eat more plants og skrive mer om denne bloggeren og hennes idé sånn etter hvert. Her er ei lenke: EatMorePlants

Litt mer å lese om Jenny som er opphavet til dette prosjektet, finner du her. Interessant i massevis, syns jeg.

MIND DIET

Nok et nytt navn, nok en ny diett. Jeg leter fortsatt etter det optimale kosthold. Mind diet er jo et fint ord, noe med å være seg bevisst hva man spiser. Den er alt det sunne som vi allerede vet om, grønne grønnsaker, mest av alt de dypgrønne, salatgrønnsakene som grønnkål og spinat. Olivenolje, nøtter og frø, plantekost av alle slag. Litt fisk eller kylling, men ikke rødt kjøtt, og ikke mettet fett som smør og ost.

Det er visstnok det beste av det beste for hjernen. For mind-dietten skal mest av alt ta vare på hjernen og føre til at man unngår demens. Jeg elsker ost og smør, men jeg elsker også brød, poteter og pasta. Så uansett hva jeg ser på av dietter å følge, må jeg utelate noe. 

Teorien bak mind-dietten finner du her. Ideen om å ta vare på hodet og den klare tanken, syns jeg et veldig god, og trolig har den noe for seg. Alle helseblogger med noen form for fornuft, vil ha med grønne grønnsaker, nøtter og frø. At man skal fjerne det mettede fettet, er vel heller ikke forunderlig med mindre man lever på LCHF eller Atkins og er i ketose, og det er jo her disse kostholdsrådene er omdiskutert. 

Men skal jeg her hjemme forlate ost og smør i kosten? Jeg vet ikke om jeg klarer. 

Ideen er fascinerende. Et klart hode vil man jo gjerne beholde, særlig i disse tider da flere og flere eldre blir demente. Kanskje er det rett og slett fordi langt flere blir gamle i vårt samfunn? Eller er det noen andre faktorer som spiller inn? Det vil tida vise. 

Imens tenker jeg over saken, jeg har begynt så smått å trene og spiser salat med mye grønt og rødt og olivenolje (samt fetaost) til frokost. Krigen raser ute i Europa. Jeg trenger å tenke på noe helsemessig og sunt, ikke bare fordype meg i krigsnyheter og depresjon over verden. Det er lett å henfalle til det, så jeg må styre unna.

HANDLELISTE LCHF

Starter med LCHF-bloggen, en av mine favoritter! En super blogg for den som vil leve lavkarbo, også for den som prøver, men ikke får det til. Smil. Har prøvd noen av rettene og det er virkelig god mat. Anbefaler særlig hennes Imam bayaldi som er så god at imamen besvimte, skal vi tro bloggen.

Startbildet på bloggen er også en lekker stekt squash med grønnsaker, masse gode råvarer med andre ord. 

Her er en av mine handlelister, der den vegetariske delen av kosten får hovedplassen. Det er liksom litt av drømmen - lavkarbo med alt det gode og smakfulle fettet,  samtidig vegetarisk med et islett av god fisk. 

Kutte alt det andre, eller spare det til høytider og ferier. Kanskje blir det bare med drømmen…Her er shopping/huskelista på iphonen min. Værsågod.

SOLSIKKERUTER

Eksperimenterer med brødmat jeg kan spise selv om jeg prøver å redusere på karbohydratene. Denne oppskriften slo an hos meg. Solsikkefrøene må males fint, jeg brukte stavmikser og det gikk helt flott. 

Jeg brettet en passe stor form av bakepapir og lagde en deig som jeg smurte utover, det ble fine firkanter som jeg rutet opp med pizzahjulet med det samme de kom ut av ovnen. Nok en vellykket start på helga, for disse ble gode. Men jeg tilsatte en dasj med salt i deigen og stødde den med sesamfrø. En vinner! Oppskriften ligger her.

HAVRE- OG PROTEIN RUNDSTYKKER

Jeg har ofte en lengsel etter godt brød. Her er noen kjempegode rundstykker med cottage cheese og havregryn. 

Enkle å lage, men jeg har ofte litt mer fuktighet i deigen, et ekstra egg eller litt vann, da jeg syns den kan bli litt tørr. Jeg lager gjerne ti stykker, da de metter godt og ikke behøver å være så store. Oppskriften finner du her. 

Med smør og godt pålegg er dette en herlig måte å starte helga på. Masse god protein og havregryn fulle av gode stoffer! De er ikke helt lavkarbo, men adskillig bedre enn vanlige brød og rundstykker pga sin konsentrerte næring.

MOUSSAKA MIN VRI

Har laget moussaka som er karbovennlig, med olje i bunnen, så strimlet squash, mozzarella, kjøttdeig, vårløk, hvitløk og hakkede tomater. Det går også fint å bruke rester av tacosaus fra glass, mild eller sterk. 

En skvett fløte smaker godt i formen. 

Nytt lag med squash, fyll, osv til du har full form eller passe mengde. Krydre mellom lagene med salt, kanel og røkt paprika, - revet ost over og så inn i ovn på 175 grader ca en halvtime. 

Det ble litt mye saus eller fuktighet, for squashen slipper mye vann. Det går derfor an å salte strimlene av squash først, vente tjue minutter, helle av vannet som slipper ut av squashen og tørke vekk fukt og overflødig salt. 

Går også an å steke kjøttdeigen først, evt med løk. Men jeg orket ikke det. Se prosessen på bildene her. 

Det ble litt mye røkt paprika på toppen, jeg innrømmer det. Den ble ikke skikkelig intergrert i smakene, men dag to under oppvarming, ble moussakaen litt mer innkokt og minst like god.

Strøosten på toppen kom ikke med på bildet, sorry og vel overstått jul!

TID FOR KOKOS - OG SILD

Nå skal jeg prøve meg på noen julekaker, nemlig kokosmakroner. Jeg tester oppskriften hos nettbloggeren Lavkarbo gjort enkelt, den ligger her.

I tillegg har jeg laget sild sammen med ei go venninne, mine silderetter er helt uten sukker, men med tagatesse, som var det søtningsstoffet jeg hadde i huset. Det ble sennep-, tomat- og karrisild. Og de ble bare veldig gode. 

Vi følger ikke oppskrift, men smaker oss frem - med kryddersild-filet, rømme, majones, løk, salt, pepper, eddik og søtningsstoff tilsmakt Dijonsennep eller god karriblanding. Legger ved en oppskrift jeg brukte som inspirasjon, med eple og kapers. Deilig, selv for en som ikke er så veldig glad i sild. 

Men det er så mye sukker i ferdigkjøpte julesild at de ikke funker på lavkarbo. Derfor hjemmelagd. 

Vi rører sammen dressingen først og prøvesmaker hos hverandre, nam, nam. Kutter silda pent opp og blander i. Husk å vanne ut spekesilda først, da. Kan til og med legges i melk for å bli mild på smak.

Tomatsild med spekesild, rødløk, tomatpure, hermetiske tomater, hvitløk, salt og rosepepper. Hvitvinseddik og søtning. Ikke ille. Spiser med kokt egg til - det er mye å glede seg over. Snart er det jul.

FYLT AUBERGINE

Her må det mat på bordet - fylt augergine etter LCHF-bloggen sin artige oppskrift, huler ut auberginen med hulljern, steker løk og hvitløk i olje og tilsetter aubergineinnholdet i små fine stykker. Har etterhvert i en halv boks tomat og krydrer med chilli og kanel. Har saltet underveis, og behandlet aubergineskallene som i oppskriften. Den finner du her. 

Takk til Frida på bloggen for masse flotte innspill! Her er det mye mer jeg skal prøve i mitt forsøk på å bli slankere - og å bli der. Aller helst som vegetarianer, selv om det neppe blir på heltid - så er det tanken.

Nå står auberginen min i ovnen, og det er bare å glede seg til å øse den med kraft fra formen, det er olivenolje og litt god buljong fra i går. Tenker jeg topper med parmesan mot slutten, gitt! Tror det skal bli bra.

HVORFOR VI SLITER MED VEKTA

- Det tar ett til fem år for voksne mennesker å etablere en ny vane, sier dr. Fedon Lindberg.
- Genene kan vi ikke gjøre noe med, men livsstilen og omgivelsene våre kan vi endre på. 

Hovedårsaken til at så mange går opp i vekt, er at de ikke endrer livsstil og vaner permanent.

Flere interessante opplysninger finner du i artikkelen om hvorfor man ikke går ned i vekt, eller går fort opp igjen. Jaja, det skal ikke være enkelt.

MENYFORSLAG

Jeg trenger egentlig innspill til en matplan, men jeg googler mange ideer på lavkarbonettet. Så hva spiser jeg til frokost og i disse lavkarbotider - mat med høyt proteininnhold: 

En omelett med ost. Speilegg med stekt tomat. Avokado med salt og sitronsaft. Eller en liten salat med fetaost. Eller noen staver med gul ost. Cottage cheese og yoghurt uten sukker, ofte med kunstig søtt. Hardkokt egg med røkelaks, sild eller ansjos hvis du har fisk på menyen. 

Og svart kaffe.

Jeg liker egentlig ikke å spise frokost. Er sjelden sulten. Noen dager faster jeg over frokosten og spiser først til lunsj. Det kalles for korttids-faste hvis du går 16 timer uten mat - f eks fra åtte om kvelden til tolv neste dag. Det funker av og til. Men ikke alltid. Kveldene er verst. 

Hva spiser jeg til lunsj eller middag på lavkarbo:

Salater, salater,  salater. Med proteiner som ost eller egg og med god dressing.

Laks eller ørret med kald rømme eller stekt med rømme eller fløte som saus. 

Torsk med eggesmør. Stekt sei med løk. Kokt kveite med persillesmør. Alltid grønnsaker til.

Fiskekaker hvis de har lite tilsetning av mel og høy prosent av ren fisk.

Hummus laget på grønn squash og tahini, guacamole på avokado, chili, hvitløk og tomat.

Stekt halloumi-ost med sprøstekt løk og grønn salat. Mer om halloumi kan du lese her.

Dampet blomkål med smør eller ostegratinert blomkål og brokkoli, gjerne sammen med litt godt pålegg som rull eller fenalår som det er mye av i butikkene nå for tida. Hvis du inkluderer kjøttmat.

Pizza på blomkålpizzabunn, stek bunnen først og fyll med alt du liker.

Chaffles som er revet ost og egg, stekt sprøtt i vaffeljernet. Dette er grei nistemat i en boks dersom du skal ut på tur.

Stekt sopp i alle varianter, for sopp har lite karbohydrat, har jeg lest.

Alt av reker og andre skalldyr er alltid lov. Men ikke sammen med loff av noe slag. Nei, nei.

Flite tilsetning av mel og høy prosent av ren fisk.

Salat igjen, salat med fetaost og olivenolje. I salaten har jeg alle typer salattyper, finkuttet kål, paprika, agurk, tomat, purreløk, selleristang, persille eller koriander, men unngår rotgrønnsaker og mais. Fyller på med feta, mozzarella eller annen god ost. Chevre er kjempegodt. Og en god dressing.

Hvis du har med deg kjøtt på menyen:

Kyllingwok el annen wok med masse av de lovlige grønnsakene - og ostedryss, f eks parmesan.

Tacokjøttdeig med tacotilbehør i hjertesalat i stedet for i tacolefser.

Mossaka med squash, tomat, kjøttdeig og cottage cheese i stedet for hvit saus.

Av og til burger, kjøttkaker eller karbonader, helst lagd på karbonadedeig, eller nå rundt jul, medisterkaker. Men ikke vegetarburgere nå, snufs - de har for mye karber i denne fasen av mitt lavkarboprosjekt.  

 

Cottage cheese med kanel og kunstig sukker. Det er premiemat, dessert.

Om litt er også nøtter og mandler lovlig, og litt bær. Det gleder jeg meg til. Og jeg gleder meg merkelig nok også til jul selv om dietten begrenser en del på julegildet. Men det tror jeg bare vil være sunt, gitt.